Kommuneloven
Kapittel 9.	Gjeldsforpliktelser m.m.

---

§ 50	Låneopptak
§ 51	Garantier og pantsetting for andres økonomiske forpliktelser
§ 52	Finansforvaltning
§ 53	Motregning
§ 54	Overdragelse av krav på skatter og avgifter
§ 55	Utlegg og arrest. Konkurs og gjeldsforhandling
§ 56	Vedtak om betalingsinnstilling. Oppnevning av tilsynsnemnd
§ 57	Utbetalinger etter vedtak om betalingsinnstilling
§ 58	Utarbeiding av revidert årsbudsjett og økonomiplan

---

§ 50. Låneopptak
1.	Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk. Det kan kun tas opp lån til tiltak som er ført opp i årsbudsjettet.
2.	Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å konvertere eldre lånegjeld. Det kan videre tas opp lån dersom det er påkrevd for å innfri garantiansvar.
3.	Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å sikre full forsikringsteknisk dekning i pensjonsordning for egne ansatte når kommunen eller fylkeskommunen vil flytte pensjonsordningen fra egen pensjonskasse til et forsikringsselskap. Adgangen til låneopptak gjelder bare dersom underdekningen er oppstått før 1. januar 1998, og lånet må anses påkrevd.
4.	Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å sikre den forsikringstekniske dekning i pensjonsordning forvaltet av et forsikringsselskap, når dette er påkrevd for å bli part i avtalen om overføring av opptjente pensjonsrettigheter, fastsatt i medhold av Lov om Statens pensjonskasse av 28. juli 1949 nr. 26 § 46. Adgangen til låneopptak gjelder bare dersom lånet må anses påkrevd.
5.	Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp likviditetslån eller inngå avtale om likviditetstrekkrettighet.
6.	Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for videre utlån. Det kan også tas opp lån til forskuttering når det er gjort avtale om full refusjon. Vilkåret er at mottakere ikke driver næringsvirksomhet og at midlene skal nyttes til investeringer.
7.	Kommuners og fylkeskommuners lånegjeld skal avdras på følgende måte:
	a.	Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld etter nr. 1 og nr. 2, skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte.
	b.	Kommunens eller fylkeskommunens likviditetslån eller benyttet trekkrettighet etter nr. 5, skal være gjort opp senest når årsregnskapet fastsettes. Når kommunestyret eller fylkestinget vedtar at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles, kan løpetiden for likviditetslånet forlenges tilsvarende den maksimale periode for inndekning av underskuddet.
	c.	Mottatte avdrag på utlån eller refusjoner av gitte forskutteringer etter nr. 6, skal uavkortet nyttes til nedbetaling eller innfrielse av innlån til kommunen eller fylkeskommunen.
8.	Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån til eget lånefond. Ved bruk av lånefond gjelder reglene i denne bestemmelse tilsvarende.
9.	Vedtak om å ta opp lån sendes departementet til orientering. Kommunale og fylkeskommunale låneopptak skal godkjennes av departementet i de tilfeller som er omhandlet i § 60.

§ 51. Garantier og pantsetting for andres økonomiske forpliktelser
1.	Vedtak om å stille kausjon eller annen økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv, skal godkjennes av departementet.
2.	Det kan ikke stilles kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv.
3.	Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om garantier. Det kan i forskriften også gis bestemmelser om at garantier som er av mindre omfang, ikke trenger statlig godkjenning.
4.	Kommuner og fylkeskommuner kan ikke rettsgyldig pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser.

Forskrift 2000#0144

§ 52. Finansforvaltning
1.	Kommunestyret og fylkestinget skal selv gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning.
2.	Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om disposisjoner som innebærer finansiell risiko.
3.	Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen og fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall.

Forskrift 2009#0635

§ 53. Motregning
1.	Den som skylder skatt, avgift eller gebyr til en kommune eller fylkeskommune, kan ikke gjøre dette opp ved motregning.
2.	En bank kan aldri bringe sin fordring på en kommune eller fylkeskommune i motregning overfor dennes innskudd i banken. Dette er likevel ikke til hinder for inngåelse av konsernkontoavtaler med felles kapitaldisponering.

§ 54. Overdragelse av krav på skatter og avgifter

En kommunes eller fylkeskommunes krav på skatter og avgifter kan ikke overdras. Departementet kan dispensere fra dette forbudet.

§ 55. Utlegg og arrest. Konkurs og gjeldsforhandling
1.	En kommunes eller fylkeskommunes eiendeler kan ikke være gjenstand for utlegg eller arrest.
2.	En kommune eller fylkeskommune kan ikke tas under konkurs eller åpne gjeldsforhandling etter Lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs.

§ 56. Vedtak om betalingsinnstilling. Oppnevning av tilsynsnemnd.
1.	Når en kommune eller fylkeskommune på grunn av vanskeligheter som ikke er helt forbigående, ikke kan betale forfalt gjeld, plikter kommunestyret eller fylkestinget selv å treffe vedtak om betalingsinnstilling. Melding om slikt vedtak skal straks sendes departementet.
2.	Blir det ikke truffet vedtak etter nr. 1, kan departementet beslutte betalingsinnstilling for vedkommende kommune eller fylkeskommune.
3.	Departementet sender melding om betalingsinnstilling til kunngjøring i pressen og i Norsk Lysingsblad. Dersom kommunen eller fylkeskommunen har etablert kommunalt eller fylkeskommunalt foretak etter kapittel 11, skal departementet også sende melding om betalingsinnstilling til Foretaksregisteret.
4.	Når det er truffet vedtak om betalingsinnstilling, skal departementet straks oppnevne en tilsynsnemnd for kommunen eller fylkeskommunen. Tilsynsnemnda skal bestå av ordføreren eller fylkesordføreren, administrasjonssjefen, og tre eller flere medlemmer oppnevnt av departementet. Har kommunen eller fylkeskommunen parlamentarisk styringsform, representeres denne i stedet av ordfører eller fylkesordfører samt kommunerådets eller fylkesrådets leder.

§ 57. Utbetalinger etter vedtak om betalingsinnstilling
1.	Så lenge betalingsinnstillingen er i kraft, skal ingen utbetalinger foretas uten etter godkjenning av eller fullmakt fra tilsynsnemnda. Følgende krav skal fortrinnsvis dekkes:
	a.	Utgifter som er nødvendig for at kommunen og fylkeskommunen skal oppfylle forpliktelser den er pålagt ved lov overfor enkeltpersoner.
	b.	Krav på lønn, pensjon og annen godtgjøring til kommunens eller fylkeskommunens ansatte eller til folkevalgte i heltidsverv, bidrag som påhviler kommunen eller fylkeskommunen til lønn til andre ansatte, samt de fordringer som er nevnt i Lov om fordringshavernes dekningsrett §§ 9-3 og 9-4.
	c.	Utgifter som må dekkes for å unngå fare for betydelig økonomisk tap eller vesentlige skadevirkninger.
	Renter, inkasso- og saksomkostninger har samme rett som hovedfordringen.
2.	Tilsynsnemnda avgjør i hvilken rekkefølge det skal foretas utbetalinger på de fordringer som er nevnt i bokstav a til c, og til dekning av andre fordringer dersom det er midler til det.

§ 58. Utarbeiding av revidert årsbudsjett og økonomiplan
1.	Etter at kommunestyret eller fylkestinget har uttalt seg, vedtar tilsynsnemnda ny økonomiplan og nytt årsbudsjett for kommunen eller fylkeskommunen.
2.	Økonomiplanen og årsbudsjettet oversendes departementet til godkjenning. Departementet kan foreta endringer i økonomiplanen og årsbudsjettet hvis dette anses nødvendig av hensyn til kommunens eller fylkeskommunens framtidige økonomi.
3.	Betalingsinnstillingen opphører og tilsynsnemnda oppløses når departementet har godkjent økonomiplanen og årsbudsjettet.
4.	Departementet skal godkjenne endringer i økonomiplanen i inneværende år og vedtak om økonomiplan samt endringer i denne for de tre neste følgende år. I samme tidsrom kan departementet også foreta endringer i økonomiplanen og årsbudsjettet når dette anses nødvendig av hensyn til kommunens eller fylkeskommunens framtidige økonomi.