Arbeidstilsynet
Faktaside
Retten til fleksibel arbeidstid
Hva er fleksibel arbeidstid? Eksempler. Framgangsmåte.

Hva er fleksibel arbeidstid?
Vesentlig ulempe for virksomheten
Fremgangsmåte
Tvisteløsning
Henvisninger



Hva er fleksibel arbeidstid?
Med "fleksibel arbeidstid" menes forskjellige former for fleksibel organisering av arbeidstiden. Etter den nye arbeidsmiljøloven har alle arbeidstakere lovfestet rett til fleksibel arbeidstid. Hensikten er å imøtekomme arbeidstakernes ønske om større innflytelse over egen arbeidstid.
Avtale om fleksitid vil være én form for fleksibel arbeidstid. Ordningen gir arbeidstakeren mulighet til selv å avgjøre når på dagen arbeidstiden skal legges, innenfor visse rammer. Fleksitid kan også innebære at arbeidstakerne kan innarbeide ekstra arbeidstid som så kan avspaseres på et senere tidspunkt, i samråd med arbeidsgiver.
Fleksibel arbeidstid kan også være en avtale om gjennomsnittsberegning som gjør det mulig for arbeidstakeren å arbeide mer i deler av året, for så å ha mer fri i andre perioder.
Begrepet fleksibel arbeidstid omfatter også andre former for fleksibilitet i tilknytning til arbeidstiden. Det vil være opp til arbeidsgiver og arbeidstaker i felleskap avklare hva som skal ligge i begrepet.

Vesentlig ulempe for virksomheten
Arbeidstakers rett til fleksibel arbeidstid er betinget av at det kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.
Hva som vil være å anse som en "vesentlig ulempe" vil avhenge av en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. I en del typer virksomheter vil det være vanskelig å gjennomføre fleksibel arbeidstid, for eksempel i tjenesteytende virksomhet hvor de ansatte må være tilstede av hensyn til brukerne.
Kravet til vesentlig ulempe innebærer imidlertid at det ikke er nok å påvise en generell ulempe. Ulempene må være forholdsvis betydelige for at arbeidstaker skal kunne nektes fleksibel arbeidstid og det er i utgangspunktet opp til arbeidsgiver å påvise at slik vesentlig ulempe foreligger. Arbeidsgiver er under enhver omstendighet forpliktet til å forsøke å legge forholdene til rette slik at ulempene blir minst mulig.
Flere ulike fleksible arbeidstidssystemer vil kunne utgjøre en vesentlig ulempe slik at nye systemer må tilpasses de eksisterende for å kunne være akseptable. Dersom det allerede er etablert en kollektiv arbeidstidsordning i virksomheten, vil normalt også arbeidstakers behov for en individuelt tilpasset arbeidstidsordning være redusert. Arbeidstaker vil imidlertid også i slike tilfeller kunne ha rett til en individuelt tilpasset arbeidstidsordning, dersom denne kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.

Fremgangsmåte
Arbeidstakere som ønsker fleksibel arbeidstid, må ta dette opp med arbeidsgiver, enten muntlig eller skriftlig.
Avtale om fleksibel arbeidstid skal fremgå av den skriftlige arbeidsavtalen.
Ved utarbeidelse og endringer i arbeidsavtalen har arbeidstaker rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt eller annen representant.

Tvisteløsning
Hvis arbeidsgiver og arbeidstaker er uenige om hvorvidt det foreligger rett til fleksibel arbeidstid, kan tvisten bringes inn for en egen tvisteløsningsnemnd. Fristen for å bringe saken inn for tvisteløsningsnemnda er fire uker etter at arbeidsgiver avslo kravet fra arbeidstaker.
Retten til fleksibel arbeidstid er regulert i Arbeidsmiljølovens § 10-2 (3)
Om retten til å bringe tvisten inn for tvisteløsningsnemnda, se Arbeidsmiljøloven § 10-13 og § 17-2

Henvisninger
Faktaside om Tvisteløsningsnemnda
Om allminnelig arbeidstid
Om redusert arbeidstid
Om tvisteløsningsnemnda
Om overtid
 
Arbeidsmiljøloven
Kapittel 10. Arbeidstid
§ 10—2.  Arbeidstidsordninger
(1)
Arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn.
(2)
Arbeidstaker som regelmessig arbeider om natten har rett til fritak fra den arbeidstidsordning som gjelder for arbeidstakergruppen, dersom vedkommende av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det og fritaket kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.
(3)
Arbeidstaker har rett til fleksibel arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.
(4)
Arbeidstaker som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for å få redusert sin arbeidstid, har rett til dette dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Når avtalt periode med redusert arbeidstid er over, har arbeidstaker rett til å gå tilbake til tidligere arbeidstid. Under ellers like forhold har arbeidstaker med redusert arbeidstid fortrinnsrett til å øke sin arbeidstid når stilling blir ledig i virksomheten, forutsatt at stillingen helt eller i det vesentlige er tillagt de samme arbeidsoppgavene.
 
Arbeidsmiljøloven
Kapittel 10. Arbeidstid
§ 10—13.  Tvisteløsning
Tvist mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om anvendelsen av bestemmelsene i § 10-2 andre, tredje og fjerde ledd og § 10-6 tiende ledd avgjøres av tvisteløsningsnemnda, jf. § 17-2.
 
Arbeidsmiljøloven
Kapittel 17. Tvister om arbeidsforhold
§ 17—2.  Tvisteløsningsnemnd
(1)
Tvist som nevnt i §§ 10-13, 12-14 og 14-3 kan bringes inn for en tvisteløsningsnemnd for avgjørelse.
(2)
Tvist kan ikke bringes inn for domstolene før den har vært prøvet for nemnda og avgjørelse fra nemnda foreligger. Ved domstolsprøving av tvisten skal den konklusjon nemnda har kommet til stå ved lag mens saken er til behandling ved domstolene. Dersom dette vil virke urimelig, kan retten etter krav fra en av partene fastsette en annen midlertidig ordning.
(3)
Frist for å bringe tvisten inn for domstolene er åtte uker fra det tidspunkt nemndas avgjørelse foreligger.
(4)
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om oppnevning av nemndas medlemmer, om dens sammensetning og saksbehandling.