 Udir |
Veileder
til Opplæringsloven |
om spesialpedagogisk
hjelp og spesialundervisning
|
|
| 4. | Retten til opplæring | ||||||||
| Før det er mulig å vurdere om eleven har rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven § 5-1, er det nødvendig å se nærmere på innholdet i den ordinære opplæringen. Innholdet i elevers, lærlingers og lærekandidaters rett til opplæring fremgår av Opplæringsloven og forskrift til Opplæringsloven. Elever med rett til spesialundervisning har de samme rettighetene som andre elever. Dersom eleven skal ha et opplæringstilbud som avviker fra, eller går utover det ordinære opplæringstilbudet, må dette fremgå av enkeltvedtaket om spesialundervisning. | |||||||||
|
|||||||||
| Kjennskap til den ordinære opplæringens innhold er også viktig ettersom den tilpasningen som eleven gis i enkeltvedtaket om spesialundervisning, kan variere. Det kan være ulike sider av opplæringen der eleven har behov for særskilt tilrettelegging for å få et forsvarlig utbytte av opplæringen. Det vil også være ulik grad av avvik fra den ordinære opplæringen og ulik grad av hvor mye hjelp eleven trenger. | |||||||||
| 4.1 | Opplæringsrett og opplæringsplikt | ||||||||
| Barn og ungdom har plikt til grunnskoleopplæring og rett til offentlig grunnskoleopplæring, jf. Opplæringsloven § 2-1. Denne plikten varer til eleven har fullført det tiende skoleåret. Ungdom som har fullført grunnskolen, har rett til treårs fulltid videregående opplæring, jf. Opplæringsloven § 3-1. Opplæringen i grunnskolen og videregående opplæring skal som hovedregel være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til Opplæringsloven kapittel 1. | |||||||||
| Det at elever i grunnskolen både har opplæringsrett og opplæringsplikt innebærer at elevene ikke kan velge om de vil motta grunnskoleopplæring.8 Det er derfor viktig at opplæringen legges til rette på en slik måte at alle elevene har mulighet til å tilegne seg kunnskap. | |||||||||
8 |
Det er mulig å oppfylle opplæringsplikten også i private skoler eller ved privat hjemmeundervising, jf. Opplæringslovens §§ 2-1, 2-12 og 2-13 og Privatskoleloven. Av disse er det kun elever i privatskoler med rett til statstilskudd som har rett til spesialundervisning, jf. Privatskoleloven § 3-6. | ||||||||
| 4.2. | Formålet med opplæringen | ||||||||
| Når skoleeiere, skoleledere og lærere skal tilrettelegge opplæringen, er det viktig at dette gjøres i samsvar med formålet for opplæringen, jf. Opplæringsloven § 1-1. Opplæringsloven § 1-1 lyder slik: | |||||||||
|
|||||||||
| Formålsparagrafen angir grunnopplæringens verdigrunnlag og formål. Her er blant annet opplæring sett både i et samfunnsperspektiv og i et individperspektiv. Formålsparagrafen skal gjennomsyre all opplæring og er en viktig del av grunnlaget når bestemmelser i Opplæringsloven skal tolkes. | |||||||||
| 4.3. | Sentrale prinsipper i opplæringen | ||||||||
| I Norge har fellesskolen lange tradisjoner. Fellesskolen er basert på at alle barn skal få opplæring i samme skole, uavhengig av blant annet sosial bakgrunn, funksjonshemminger, kjønn, etnisitet og religion. Sentrale prinsipper i fellesskolen er likeverd, inkludering og tilpasset opplæring. Disse tre prinsippene er omtalt i St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring på side 85: | |||||||||
| Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring er overordnede prinsipper i skolen. Det betyr at opplæringen må være tilgjengelig for alle, og at alle skal få gode muligheter for læring, mestring og utvikling. Elever og lærlinger er ulike, og derfor har de ulike behov og forutsetninger. Et likt tilbud for alle gir ikke et likeverdig tilbud. For å gi et likeverdig tilbud, må skolen gi en variert og differensiert opplæring. | |||||||||
| Når det skal vurderes hvilket opplæringstilbud som skal gis til barn og unge, skal disse prinsippene ligge til grunn. Det er viktig at prinsippene vurderes separat, men også at de ses i sammenheng. | |||||||||
| 4.3.1. Likeverdsprinsippet | |||||||||
| Et sentralt prinsipp i opplæringen er prinsippet om likeverd. I Prinsipper for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet omtales likeverd som likeverdige muligheter. Likeverdige muligheter har sammenheng med at opplæringen skal være for alle barn og ungdommer. Dette forutsetter at hensynet til både fellesskap og inkludering ivaretas. Prinsippet om likeverdige muligheter handler om at elevene skal bli møtt med utfordringer de kan strekke seg etter, og at ingen elever skal diskvalifiseres fra fellesskapet på grunnlag av forutsetninger, interesser, talenter, kjønn og alder, samt sosial, geografisk, kulturell eller språklig bakgrunn. Dette skal i følge Prinsipper for opplæringen på side 5 gjøres ved at ”alle elever skal ha like muligheter til å utvikle seg gjennom arbeidet med fagene i et inkluderende læringsmiljø”. Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men en opplæring som tar hensyn til at elevene er ulike. Derfor må opplæringen alltid ha stort rom for tilpasning. Arbeidet med å gi elever likeverdig opplæring må ta utgangspunkt i blant annet evner, forutsetninger, bakgrunn og interesser hos den enkelte. Likeverdsprinsippet forutsetter tilpasset opplæring. | |||||||||
| Bestemmelsene om spesialundervisning vil komme til anvendelse i de tilfellene det er behov for en mer omfattende tilpasning enn det som skjer innenfor den ordinære opplæringen, for at eleven skal kunne få likeverdige muligheter. Dersom eleven ikke får et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, vil spesialundervisningen bidra til å gi eleven likeverdige muligheter. Et opplæringstilbud anses likeverdig når en elev med spesielle opplæringsbehov har omtrent de samme mulighetene til å nå de målene som det er realistisk å sette for vedkommende, som andre elever har for å realisere sine mål innenfor det ordinære opplæringstilbudet. | |||||||||
| 4.3.2. Inkluderende opplæring | |||||||||
| En opplæring for alle uansett evner og forutsetninger må være inkluderende. Inkluderingsprinsippet er tydeliggjort i Opplæringsloven § 1-1, i ulike bestemmelser i Opplæringsloven, i forskrift til Opplæringsloven og i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Et eksempel er Opplæringsloven § 8-1 som bestemmer at alle elever i grunnskolen har rett til å gå på den lokale skolen de sokner til (nærskoleprinsippet). | |||||||||
| Inkludering er et krav som retter seg til skolen og til opplæringen. Opplæringen må organiseres og tilrettelegges slik at den virker inkluderende overfor alle elever. En konsekvens av dette er at opplæringen, så langt det er råd, skal tilrettelegges slik at behovet for individuell tilpasning blir løst innenfor rammen av opplæring i en basisgruppe/klasse. Samtidig som elevene tilhører en ordinær basisgruppe-/et klassefellesskap, kan den daglige organiseringen av opplæringen være fleksibel. Den kan for eksempel veksle mellom individuelt arbeid, gruppearbeid, basisgruppe-/klasseundervisning og arbeid i aldersblandede grupper. I noen sammenhenger kan storgrupper/-klasser være egnet. | |||||||||
| 4.3.3. Tilpasset opplæring | |||||||||
| En viktig forutsetning for både likeverdsprinsippet og inkluderende opplæring er prinsippet om tilpasset opplæring. Prinsippet om tilpasset opplæring er fastsatt i Opplæringsloven § 1-3. Her fremgår det at ”opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten”. Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen. Tilpasset opplæring er utdypet i St.meld. nr. 16 (2006-2007) på side 70: | |||||||||
| Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et virkemiddel for læring. Alle elever skal i arbeidet med fagene møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Elevene har ulike utgangspunkt og ulike behov i arbeidet med de nasjonalt fastsatte kompetansemålene. | |||||||||
| Tilpasset opplæring skal skje innenfor den ordinære opplæringen og skal gjennomsyre all opplæring. Kjernen i prinsippet er at opplæringen skal ta utgangspunkt i den enkelte eleven og tilrettelegges på en slik måte at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Gjennom god tilpasning av den ordinære opplæringen skal skolen/læreren så langt råd er, gi alle elever et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dermed kan skolen/læreren være med å forebygge lære- og atferdsvansker og avhjelpe slike vansker når de oppstår. På side 70 i St.meld. nr. 16 (2006-2007) omtales dette slik: | |||||||||
| Tilpasset opplæring kjennetegnes av variasjon i bruk av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Tilpasset opplæring innebærer høy bevissthet i valg av virkemidler med sikte på å fremme den enkelte og fellesskapets læring. Opplæringen må ikke bare tilpasses fag og lærestoff, men også elevenes alder og utviklingsnivå. Læreren må bruke elevenes ulike forutsetninger, sammensetning av elevgruppen og hele læringsmiljøet som ressurser i læringen. | |||||||||
| Prinsippet om tilpasset opplæring gir ikke eleven rett til noen særskilt tilrettelegging, som for eksempel ene-undervisning eller logopedhjelp. Tilpasset opplæring er knyttet til den ordinære opplæringen. Det vil være innenfor denne at skoleeier har en plikt til å legge til rette opplæringen på en slik måte at det tas hensyn til den enkelte elevens evner og forutsetninger. Paragraf 1-3 gir ikke eleven en individuell rettighet. På side 74 i St. meld. nr. 31 (2007-2008) står det: | |||||||||
| Tilpasset opplæring skal i all hovedsak skje innenfor rammen av fellesskapet, i klasser eller grupper, og på en måte som er håndterlig for lærerne og skolen, noe som blant annet innebærer en forsvarlig ressurssituasjon. | |||||||||
| Prinsippet om tilpasset opplæring setter store krav til differensiering av opplæringen. Med differensiering siktes det til variasjon i tilretteleggingen for elevenes læring. Differensiering handler om arbeidsmåtene som læreren/skolen bruker for å gi eleven tilpasset opplæring. | |||||||||
| Den enkelte lærer må tilpasse opplæringen i en basisgruppe/klasse til et visst punkt uten at det tilføres ekstra ressurser eller særskilte støttetiltak. I de tilfellene hvor eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, må behovet for spesialundervisning vurderes. Om dette sier St. meld. nr. 16 (2006-2007) følgende på side 76: | |||||||||
| Det er viktig å vurdere behovet for spesialpedagogisk kompetanse. Spesialundervisning kan i noen tilfeller være nødvendig for å oppfylle plikten til å gi tilpasset opplæring. | |||||||||
| 4.3.4. Fellesskap og tilpasning | |||||||||
| Både grunnskolen og videregående opplæring er forankret i prinsippet om å gi alle elever likeverdig opplæring. Dette prinsippet vil alltid virke i en spenning og avveiing mellom hensynet til enhet og mangfold. En opplæring for alle forutsetter at hensynet til både fellesskap og inkludering ivaretas. Dette gir et tosidig pedagogisk siktemål. | |||||||||
| På den ene side skal alle elever få sin opplæring i et felles opplæringssystem bygd på Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Elevene skal få ta del i et felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag, slik det går frem av Opplæringsloven § 1-1 og Læreplanverket for Kunnskapsløftet. | |||||||||
| På den annen side innebærer likeverdsprinsippet at opplæringen må ta utgangspunkt i at elever møter skolen med svært ulike forutsetninger for læring og utvikling. Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men en opplæring som tar hensyn til at elevene er ulike. Derfor må opplæringen alltid ha stort rom for tilpasning. Tilpasning skal medvirke til at alle, enten forutsetningene er sterke eller svake, kan utnytte sitt potensial og nå så langt som mulig. | |||||||||
| En fellesskole for alle krever et trygt og inkluderende skolemiljø. Bare når de enkelte møtes på en ulik måte, kan alle få mulighet for læring og personlig utvikling. Like muligheter og likeverd mellom mennesker krever forskjellsbehandling, ikke likebehandling. Dette forutsetter fleksibilitet i opplæringen. | |||||||||
| Arbeidet med å gi elever likeverdig opplæring må følgelig ta utgangspunkt i evner, forutsetninger, bakgrunn og interesser hos den enkelte. Derfor forutsetter likeverdsprinsippet tilpasset opplæring. | |||||||||
| 4.4. | Læreplanverket for Kunnskapsløftet | ||||||||
| Opplæringen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. For grunnskolen fremgår dette av § 1-1 i forskrift til Opplæringsloven, og for videregående opplæring av § 1-3 i forskrift til Opplæringsloven. Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfatter generell del, prinsipper for opplæringen, fag- og timefordelingen og læreplanene for fag. Den videregående opplæringen skal dessuten være i samsvar med den tilbudsstrukturen som er fastsatt, jf. § 1-3. | |||||||||
| Det er fastsatt i fag- og timefordelingen hvor mange timer elevene, lærlingene og lærekandidatene har krav på i de ulike fagene, jf. forskrift til Opplæringsloven § 1-4. Det totale timetallet skal ikke være mindre enn det som fremgår av Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Dette gjelder også for elever som har rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven § 5-1. | |||||||||
| I læreplanene for fag er det fastsatt kompetansemål etter 2.9, 4., 7. og 10. årstrinn og etter Vg1, Vg2 og Vg3. Skoleeier kan innenfor rammene fastsatt i læreplanen for fag sekvensere opplæringen knyttet til de ulike kompetansemålene. For eksempel kan kompetansemål fastsatt etter 10. trinn, sekvenseres slik skoleeier mener det er hensiktsmessig på 8. til 10. årstrinn. Elevens kompetanse vil bli vurdert etter 10. årstrinn. Men det understrekes at dette ikke innebærer at skoleeier kan la være å vurdere elevens kompetanse i faget fortløpende. Eleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til vurdering etter forskrift til Opplæringsloven § 3-1, og denne retten inneholder en rett til underveisvurdering. I underveisvurderingen må elevens, lærlingens eller lærekandidatens kompetanse vurderes med og uten karakter i løpet av opplæringen. Underveisvurderingen er et viktig redskap for tilpasset opplæring og videreutvikling i faget, jf. forskrift til Opplæringsloven §§ 3-2 og 3-11. | |||||||||
| Det understrekes at eleven ikke har en individuell rett til å nå kompetansemålene, men at skoleeier har plikt til å legge opplæringen til rette på en slik måte at elevene skal ha en rimelig mulighet til å nå kompetansemålene. Opplæringen skal altså være egnet til at eleven kan nå kompetansemålene. Elevens rett til opplæring er knyttet til Læreplanverket for Kunnskapsløftet og til at eleven skal ha et ”tilfredsstillande utbytte” av opplæringen i faget som helhet. Dette må vurderes etter læreplanen for fag, herunder de grunnleggende ferdighetene. | |||||||||
| For øvrig vises det til kapittel 1 i forskrift til Opplæringsloven. | |||||||||
| 4.4.1. Omdisponering av timer | |||||||||
| Det er en viss adgang til å omdisponere timene som er avsatt til de ulike fagene i følge fag- og timefordelingen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det understrekes at denne adgangen er snever. I følge Læreplanverket for Kunnskapsløftet kan skoleeier omdisponere inntil 25 % av timetallet i det enkelte faget for en enkelt elev10. Vilkåret for omdisponeringen er at det er grunn til å anta at en omdisponering vil føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for eleven. Omdisponeringen må heller ikke medføre at kompetansemålene i læreplanen for faget velges bort. Eleven skal motta opplæring i forhold til de kompetansemålene som er fastsatt innenfor den bolken av årstrinn eleven er på (2., 4., 7., 10. årstrinn eller Vg1, Vg2 eller Vg3). Det er ikke adgang til å omdisponere på en slik måte at eleven ikke får opplæring i kompetansemålene. Da vil elevens rett til opplæring ikke bli oppfylt. Dersom skoleeier omdisponerer timene for en enkelt elev, er det viktig å huske at bestemmelsen i Opplæringsloven § 8-2 om gruppeinndeling vil begrense måten omdisponeringen skjer på. Det vil ikke være aktuelt å ta en elev ut av den ordinære opplæringen og gi eleven ene-undervisning med omdisponeringen som rettslig grunnlag. | |||||||||
| Omdisponering krever ikke et enkeltvedtak og er ikke det samme som spesialundervisning. Dette er en administrativ beslutning. I følge rundskriv F-12-08 vil denne omdisponeringen vanligvis skje for ett år av gangen. Det understrekes videre at omdisponering ikke kan gjøres ensidig fra skolen. En slik omdisponering krever i følge rundskriv F-12-08, vedlegg 1 side 2 samtykke fra eleven eller foreldrene. Tilpasningen vil følgelig være foretatt på et individuelt grunnlag. | |||||||||
9 |
Det er ikke fastsatt kompetansemål etter 2. årstrinn i alle fag. | ||||||||
10 |
Se rundskriv F-12-08 fra Kunnskapsdepartementet | ||||||||
| 4.5. | Individuell vurdering | ||||||||
| Alle elever har rett til vurdering, jf. forskrift til Opplæringsloven § 3-1. Når elever fra 8. årstrinn skal ha vurdering med karakter, er grunnlaget for vurderingen kompetansemålene i læreplanene for fag slik disse fremkommer i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. I vurderingen må det legges vekt på tidspunktet for vurdering. Dette betyr at det er ulike forventninger på 8. årstrinn og 10. årstrinn. Elevens forutsetninger skal kun trekkes inn der forskriften åpner for det. Dette gjelder i dag kun for faget kroppsøving i grunnskolen og for karakterene i orden og oppførsel. Utover dette vil elevens forutsetninger ikke ha betydning for vurderingen i fag når eleven skal ha vurdering med karakter. | |||||||||
| Standpunktkarakteren skal settes på grunnlag av de samlede kompetansemålene i faget. Standpunktkarakteren skal avspeile elevens kompetanse i faget. Det er ikke adgang til å velge bort noen av kompetansemålene. Også elever som mottar spesialundervisning skal vurderes etter alle kompetansemålene i faget dersom de har valgt å ha vurdering med karakter i faget. Det er ikke adgang til å fastsette en standpunktkarakter på grunnlag av bare noen av kompetansemålene i faget. I grunnskolen kan elever med individuell opplæringsplan (IOP) gis fritak for vurdering med karakter, jf. forskrift til Opplæringsloven § 3-20. I de tilfellene hvor det er gitt fritak, vil dette gjelde for faget som helhet. Fritak for vurdering med karakter gir ikke fritak for opplæring eller fritak fra vurdering uten karakter. | |||||||||
| 4.6. | Nærskoleprinsippet | ||||||||
| Opplæringsloven § 8-1 fastsetter at alle elever i grunnskolen har rett til å gå på den nærmeste skolen. Dette kalles nærskoleprinsippet. Dette gjelder også for elever som har rett til spesialundervisning. Det innebærer at dersom foreldrene ønsker at eleven skal gå på nærskolen, må spesialundervisningen gis der. Opplæringsloven er likevel ikke til hinder for at en elev i særlige tilfeller får tilbud om et bedre opplegg et annet sted enn det som det er mulig å legge til rette for på nærskolen. Et slikt tilbud kan imidlertid ikke fremsettes uten at det er foretatt en forsvarlig vurdering av saken. Slike valg kan være vanskelige, og det er viktig at kommunen ikke utsetter eleven/foreldrene for et utilbørlig press. | |||||||||
| 4.7. | Organisering av elever i basisgrupper/klasser | ||||||||
| Opplæringsloven § 8-2 regulerer organiseringen av elever i basisgrupper/klasser. Bestemmelsen gjelder både for organiseringen av elever i permanente basisgrupper/klasser og for organisering av mindre grupper i deler av opplæringen. Bestemmelsen gjelder både for grunnskoleopplæring og videregående opplæring, og den omfatter både den ordinære opplæringen og spesialundervisning. Opplæringsloven § 8-2 første ledd lyder: | |||||||||
| I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. | |||||||||
| Hovedregelen i Opplæringsloven § 8-2 første ledd første punktum er at elevene skal deles i basisgrupper/klasser. Alle elever har rett til å tilhøre en basisgruppe/klasse. Denne basisgruppen/klassen har en viktig funksjon knyttet til elevens sosiale tilhørighet på skolen. Det at organiseringen skal skape tilhørighet, er fastsatt i § 8-2 første ledd tredje punktum. Paragraf 8-2 forutsetter videre at basisgruppene/klassen ikke er større enn det som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig. | |||||||||
| Inndelingen i basisgrupper/klasser skal til vanlig ikke skje etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet. Dette har sammenheng med fellesskolens mål knyttet til inkludering og integrering. | |||||||||
| Å ta en enkelt elev ut av basisgruppen/klassen vil stride mot hovedregelen i § 8-2, og elevens rett til å tilhøre en gruppe. Å ta enkelt elever ut av den ordinære basisgruppen/klassen er ikke en del av handlingsrommet skolen/læreren har etter § 8-2. For at enkelt elever skal kunne tas ut av den ordinære basisgruppen/klassen må skolen ha et særskilt rettslig grunnlag. Grunnlaget for å ta enkeltelever ut av den ordinære basisgruppen/klassen vil enten være at eleven har enkeltvedtak om spesialundervisning hvor denne formen for organisering er fastsatt, jf. Opplæringsloven § 5-1, eller enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter Opplæringsloven §§ 2-8 og 3-12. Selv i disse tilfellene vil ikke skoleeier/skolen fritt kunne ta eleven ut av den ordinære opplæringen. Også elever som mottar spesialundervisning, skal i utgangspunktet gjennomføre opplæringen innenfor rammen av nærskolen i den ordinære basisgruppen/klassen. Et hvert tiltak som strider mot hovedregelen, må være basert på en faglig vurdering og begrunnes med at eleven ikke har mulighet til å få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen i den ordinære basisgruppen/klassen. | |||||||||
| En del særskilte opplæringstilbud vil kunne være forenlige med Opplæringsloven for elever med enkeltvedtak, men det enkelte tiltaket må vurderes nøye. Momenter i vurderingen vil blant annet være om tiltaket som settes i verk, vil være stigmatiserende, og i hvilken grad det er egnet til å forbedre elevens læringsutbytte. Den særskilte organiseringen må være fastsatt i et enkeltvedtaket om spesialundervisning og i IOP-en. | |||||||||
| For elever som ikke har enkeltvedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring, er det ikke adgang til å ta eleven ut av basisgruppen/klassen. Forbudet mot å ta enkelt elever ut av opplæringen gjelder også i tilfeller hvor foreldrene samtykker. | |||||||||
| 4.8. | Det fysiske og psykososiale skolemiljøet | ||||||||
| Alle elever har etter Opplæringsloven § 9a-1 rett til et godt fysisk og psykososialt miljø. I Opplæringsloven § 9a-1 er det et krav om at miljøet skal ”fremje helse, trivsel og læring”. Det avgjørende er den virkningen miljøet har på den enkelte eleven. Her må det ses på både enkelttilfeller og det totale miljøet. Kravet i § 9a-1 er knyttet til at miljøet skal ha en positiv virkning på eleven. Dette fremkommer av at § 9a-1 bruker begrepet ”fremje”. Det er ikke tilstrekkelig at skolen har et miljø som ikke har dårlig innvirkning på elevens læring, trivsel og helse. | |||||||||
| Retten til et godt fysisk og psykososialt miljø er en individuell rett, noe som innebærer at det er den enkeltes oppfatning av skolemiljøet som er det avgjørende.11 Denne retten gjelder for alle elever, også elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. | |||||||||
| Det nærmere innholdet i elevens rett til et godt psykososialt miljø et utdypet i § 9a-3 som stiller ytterligere krav til det psykososiale miljøet. I § 9a-3 annet ledd er det fastsatt at enhver som er tilsatt ved skolen, er pålagt en særskilt handlingsplikt. Handlingsplikten inntrer dersom den tilsatte får kunnskap eller mistanke om at en elev utsettes for krenkende ord eller handlinger. Elevens rett til et godt fysisk miljø er nærmere regulert i § 9a-2. | |||||||||
| 4.8.1. Tilpasset arbeidsplass | |||||||||
| Alle elever i grunnskolen og i videregående opplæring har rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov. Dette fremgår av Opplæringsloven § 9a-2 tredje ledd som lyder; | |||||||||
Alle elevar har rett til
ein arbeidsplass som er tilpassa behovet deira. |
|||||||||
| Bestemmelsen innebærer at skoleeier må sørge for at det vurderes om elever, uavhengig av om eleven har funksjonshemminger, har en arbeidsplass som er tilrettelagt. Hva som ligger i dette, er presisert i Veileder til Opplæringsloven kapittel 9a Elevenes skolemiljø. I denne veilederen heter det: | |||||||||
| Denne bestemmelsen gjelder alle elever, men vil særlig ha betydning for elever med ulike funksjonshemminger. Den innebærer at arbeidsplassen skal være slik at den ikke gir eleven skader eller plager i skjelett, muskler eller sanseapparat, og at den ikke hindrer elevenes læring. Aktuelle forhold kan her være den ergonomiske utformingen og tilpassingen av stolen og lesepulten. Elever som har problemer med syn og hørsel, bør plasseres slik at de får best mulig utbytte av undervisingen. | |||||||||
| Bestemmelsen innebærer at alle elever har krav på ekstraordinært utstyr, inventar og læremidler som er nødvendig for at de blant annet skal kunne få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. | |||||||||
| I tillegg til retten som tilkommer alle elever ved skolen, er det i § 9a-2 tredje ledd annet punktum fastsatt at ved innredningen av skolen skal tas særlig hensyn til elever med funksjonshemminger. I dette ligger en ekstra plikt for skolene knyttet til det fysiske skolemiljøet. Også innholdet i denne plikten for skolene, er omtalt på side 9 i Veileder til Opplæringsloven kapittel 9a Elevenes skolemiljø. Plikten er knyttet til hele det fysiske miljøet ved skolen, det vil si at elever ikke skal møte funksjonshemmende barrierer i noen del av skolemiljøet. | |||||||||
| Det understrekes videre at § 9a-2 tredje ledd gjelder uavhengig av om eleven har rett til spesialundervisning. På side 10 i veilederen står det at ”bestemmelsen gjelder alle typer funksjonshemminger. Ikke alle funksjonshemminger er like åpenbare. Dette gjelder for eksempel syns- og hørselsvansker. For enkelte barn kan også allergier og annen overfølsomhet være sterkt funksjonshemmende.” | |||||||||
| Lærlinger og lærekandidater er tilsatt som arbeidstakere i en bedrift, og disse følger Arbeidsmiljølovens bestemmelser når det gjelder utstyr, fysiske forhold og arbeidstid. Opplæringsloven kapittel 9a gjelder ikke for disse. | |||||||||
11 |
For mer om dette se ”Veileder til Opplæringslovens kapittel 9a – Elevenes skolemiljø” fra det daværende Utdannings- og forskningsdepartementet | ||||||||
| 4.9. | Andre rettigheter | ||||||||
| I likhet med andre elever gjelder også disse bestemmelsene i Opplæringsloven for elever som mottar spesialundervisning. | |||||||||
• |
Rett til gratis opplæring, jf. § 2-15 og 3-1 niende ledd. Skoleeier kan ikke ta betalt for opplæringen av eleven eller foreldrene | ||||||||
• |
Rett til særskilt språkopplæring etter §§ 2-8 og 3-12 | ||||||||
• |
Rett til tegnspråkopplæring, jf. §§ 2-6 og 3-9 | ||||||||
| • |
Rett til punktskriftopplæring m.m., jf. §§ 2-14 og 3-10 | ||||||||
• |
Rett til gratis skyss etter kapittel 7 | ||||||||
• |
Rett til rådgivning, jf. § 9-2. Omfatter både sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning, se forskrift til Opplæringsloven kapittel 22 | ||||||||
• |
Rett til læremidler på ønsket målform dersom læremidlet dekker vesentlige deler av opplæringen og brukes regelmessig, jf. kravet om språklige parallellutgaver i § 9-4 og forskrift til Opplæringsloven kapittel 17 | ||||||||
| 4.10. Skoleeiers ansvar for å sikre elevens rettigheter | |||||||||
| Opplæringsloven §§ 13-1 til 13-3a pålegger kommunen og fylkeskommunen plikt til å sørge for grunnskoleopplæring, videregående opplæring og spesialpedagogisk hjelp. Kommunen og fylkeskommunen er skoleeier. Opplæringsloven § 13-10 pålegger kommunene og fylkeskommunene å ha et forsvarlig system som blant annet skal sikre at elevenes rettigheter blir oppfylt. Paragraf 13-10 annet ledd lyder: | |||||||||
| Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 14-1 fjerde ledd. | |||||||||
| I Ot.prp. nr 55 (2003-2004) side 24 i merknad til Opplæringsloven § 13-10 sies det om skoleeiers plikt til å ha et forsvarlig system: | |||||||||
| Det er presisert i føresegna at skoleeigarane både skal ha eit forsvarleg system for å vurdere om krava i lovverket og forskriftene blir oppfylte, og eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar. | |||||||||
| Skoleeigarane står fritt til å forme ut sine eigne system, tilpassa lokale forhold. […] Det er ikkje lagt føringar for korleis systemet skal vere, utover det at det er eit krav at systemet for vurdering og resultatoppfølging skal vere forsvarleg. Eit forsvarleg system er eit system som er eigna til å avdekkje eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift, og som sikrar at det blir sett i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. Eit forsvarleg system føreset jamleg resultatoppfølging og vurdering av om lovverket blir følgt. | |||||||||
| Dette innebærer at skoleeier må ha et system for tiltak som skal sikre at spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av Opplæringsloven. Skoleeier skal kontrollere at egen virksomhet er i henhold til gjeldende regelverk. Begrepet ”forsvarlig” må ses i sammenheng med hva som er tilrådelig, holdbart, betryggende og godt nok. Hvorvidt et system er forsvarlig eller ikke, beror på en konkret helhetsvurdering. | |||||||||
| For øvrig vises det til Veileder om kravet til skoleeier ”forsvarlige system” i henhold til Opplæringsloven § 13-10 som er utgitt av Utdanningsdirektoratet og KS. | |||||||||
| 4.11. Undervisningspersonalets kompetanse | |||||||||
| Det er fastsatt krav til undervisningspersonalet kompetanse i Opplæringsloven § 10-1. Her fremgår det at ”en som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse.” Hva som ligger i relevant faglig og pedagogisk kompetanse er utdypet i forskrift til Opplæringsloven kapittel 14. Disse kravene skal være oppfylt ved tilsetting i stilling som undervisningspersonale. | |||||||||
| Skoleeier har ansvaret for at all opplæring ledes av en person som oppfyller kompetansekravene. Kravet gjelder for all opplæring og er knyttet til den som har hovedansvaret for opplæringen. I tillegg til den som har hovedansvaret, kan det brukes assistenter. Det er ikke krav til assistentenes kompetanse. Dette har sammenheng med at assistenter ikke skal lede opplæringen, herunder ha ansvaret for spesialundervisning. Assistentene kan kun bistå undervisningspersonalet i opplæringen, gi annen praktisk hjelp eller følge opp elevene utenom opplæringen. | |||||||||
| 4.12. Spesialundervisning som et unntak fra den ordinære opplæringen | |||||||||
| For enkelte elever er ikke en tilpasning innenfor rammen av den ordinære opplæringen nok til at de får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Da aktualiseres behovet for spesialundervisning. Spesialundervisning innebærer en mer omfattende individuell tilpasning, som blant annet kan omfatte avvik fra innholdet i opplæringen slik det går frem av Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Spesialundervisning er en mer omfattende form for tilpasset opplæring, som det er knyttet et enkeltvedtak til. | |||||||||
| Spesialundervisning må betraktes som en del av arbeidet med å gi alle elever likeverdig opplæring og tilpasset opplæring. Spesialundervisning vil være aktuelt for elever som ikke får ”tilfredsstillande utbytte” av den ordinære opplæringen. Når det skal vurderes om eleven har rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven kapittel 5, er det viktig å se på den enkelte eleven og hans/hennes læringsutbytte. Det er også viktig å vurdere den ordinære opplæringen og i hvilken grad denne kan gi eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Er det slik at tilpasset opplæring innenfor den ordinære opplæringen vil være tilstrekkelig eller er det nødvendig med en særskilt tilrettelegging utover dette for at elevens rettigheter skal oppfylles? Dersom det er nødvendig med en særskilt tilrettelegging utover det som følger av tilpasset opplæring, må det treffes et enkeltvedtak om spesialundervisning, jf. Opplæringsloven §§ 5-1, 5-3, 5-4 og 5-5. Enkeltvedtaket må treffes i samsvar med kravene i Forvaltningsloven. | |||||||||
| Kvaliteten i all opplæring – også spesialundervisning – bør vurderes kontinuerlig, jf. forskrift til Opplæringsloven § 2-1. Utviklingen av det spesialpedagogiske tilbudet må gjennomføres som en integrert del av det årlige arbeidet omkring planlegging, iverksetting, gjennomføring og vurdering av opplæringstilbudet til den enkelte. Målet er mer fleksibel bruk av ressursene innenfor den vanlig organiserte undervisningen. Det er viktig å finne en rimelig balanse mellom en generell pedagogisk tilnærming og særskilte tiltak. I møtet med disse utfordringene trenger lærere og foreldre råd og veiledning. Skolens ledelse og PP-tjenesten innehar nøkkelroller i denne sammenhengen. | |||||||||