Udir	Veileder til Opplæringsloven
	om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning
	Hele veilederen (PDF-format på handboka.no)

7.	Særlige bestemmelser for videregående opplæring og spesialundervisning
Når det skal vurderes om elever i videregående opplæring har behov for spesialundervisning, gjelder de samme reglene som det er redegjort for i veilederens kapittel 5 og 6. Når det gjelder vurderingen av om eleven har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og vurderingen av hvilket tilbud eleven skal ha, er det reglene i Opplæringsloven kapittel 5 som også regulerer dette. Forskjellen er at fylkeskommunen har det ansvaret som kommunen har i grunnskolen.
Nedenfor behandles noen særskilte problemstillinger knyttet til videregående opplæring og spesialundervisning.
7.1	Rett til inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram på videregående trinn 1
Opplæringsloven § 3-1 sjette ledd andre punktum lyder slik:
	Søkjarar som etter kapittel 5 i lova har rett til spesialundervisning, og som på grunnlag av sakkunnig vurdering har særlege behov for eit særskilt utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1, har rett til inntak til dette utdanningsprogrammet etter forskrift fastsett av departementet.
I forskrift til Opplæringsloven §§ 6-18 til 6-21 er det fastsatt nærmere regler om hva den sakkyndige vurderingen i disse tilfellene skal inneholde, og vilkårene for inntak.
Vilkår for inntak er at søkeren har rett til videregående opplæring etter Opplæringsloven § 3-1 første ledd og rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven § 5-1. I tillegg må søkeren ha behov for spesialundervisning på grunn av én eller flere nærmere bestemte vansker, jf. forskrift til opplærings § 6-20 første ledd bokstav a – e. Vilkårene for å komme inn på særskilt prioritert utdanningsprogram er strenge. Det stilles bl.a. krav om at søkeren må ha store lærevansker, store sammensatte funksjonshemminger el. Søkeren må også ha valgt utdanningsprogram på grunnlag av og i samsvar med den sakkyndige vurderingen.
Forskrift til Opplæringsloven § 6-19 inneholder regler om den sakkyndige vurderingen. Denne sakkyndige vurderingen har andre innholdskrav enn en sakkyndig vurdering etter Opplæringsloven § 5-3. Det er fylkeskommunens ansvar å se til at det foreligger en sakkyndig vurdering i samsvar med reglene i forskriften. Det er ikke avgjørende om det er en kommunal eller fylkeskommunal PP-tjeneste som utarbeider denne sakkyndige vurderingen, men det er et fylkeskommunalt ansvar å se til at innholdskravene i § 6-19 er oppfylt. Siden mange av disse elevene er i ferd med å avslutte 10. årstrinn, er det ofte hensiktsmessig at det er den kommunale PP-tjenesten som gjør den sakkyndige vurderingen. Disse elevene vil da ikke være tilmeldt den fylkeskommunale PP-tjenesten. Den sakkyndige vurderingen må også her avgis uten ugrunnet opphold, og saksbehandlingsreglene som er omtalt i kapittel 6 kommer også til anvendelse her. Dette innebærer blant annet at det ikke er adgang til å føre ventelister i forbindelse med disse sakkyndige vurderingene.
Søkere som oppfyller vilkårene for inntak etter forskriften § 6-20, har rett til inntak på det særskilt prioriterte utdanningsprogrammet. Det må fremgå av den sakkyndige vurderingen hvilket utdanningsprogram på videregående trinn 1 søkeren kan mestre. Tilrådingen i den sakkyndige vurderingen vil være avgjørende i forhold til hvilket utdanningsprogram søkeren tas inn på.
Søkere til særskilt utdanningsprogram skal tas inn til et utdanningsprogram i den ordinære tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Når søkeren er tatt inn til et utdanningsprogram på Vg1, har han/hun rett til det årstimetallet som gjelder for det aktuelle utdanningsprogrammet. For mer informasjon om inntak til videregående opplæring, se rundskriv UDir-4-2009 Rett til inntak for videregående opplæring og utvidet rett til videregående opplæring m.v.
7.2.	Rett til videregående opplæring i inntil fem år etter sakkyndig vurdering
Elever med rett til spesialundervisning har lovfestet rett til heltidsopplæring i inntil to år ekstra dersom eleven trenger det for å nå opplæringsmålene, jf. Opplæringsloven § 3-1 femte ledd. Retten til utvidet tid gjelder også for elever med rett til opplæring i og på tegnspråk etter Opplæringsloven § 3-9, og for elever som har rett til opplæring i punktskrift m.m. etter Opplæringsloven § 3-10. For disse elevgruppene gjelder ikke kravet om å oppfylle vilkårene for spesialundervisning.
Det går frem av Ot. prp. nr. 44 (1999-2000) på side 50 i merknader til § 3-1:
	Ordlyden er her endra slik at elevar på nærmare vilkår får rett til vidaregåande opplæring i inntil to år i tillegg til dei tre åra eleven har rett til vidaregåande opplæring etter § 3-1 første leddet. Vilkåra er for det første at eleven har rett til spesialundervisning etter reglane i kapittel 5, for det andre at den sakkunnige vurderinga konkluderer med at eleven vil ha utbytte av å få utvida tid til vidaregåande opplæring.
Vilkårene for slik utvidet rett er for det første at eleven har rett til spesialundervisning, og at det foreligger en sakkyndig vurdering av elevens særlige behov for opplæring utover tre år, jf. Opplæringsloven kapittel 5.39 For det andre må eleven ha behov for mer tid i videregående opplæring. Dette behovet skal vurderes i forhold til de opplæringsmålene som er fastsatt for den enkelte eleven, blant annet i IOP-en etter § 5-5. Kravet er at eleven må ha utbytte av mer videregående opplæring. Den sakkyndige vurderingen må derfor vurdere å ta stilling til om eleven vil ha utbytte av utvidet tid for å nå opplæringsmålet. Opplæringsmålet trenger ikke være full kompetanse. Retten gjelder heltidsopplæring i inntil to år ekstra.
Et eventuelt avslag på søknad om et fjerde og/eller femte år kan ikke begrunnes med at funksjonsnivået er for lavt, men må eventuelt baseres på at eleven ikke vil ha utbytte av mer videregående opplæring.
Ved behandling av søknad om utvidet rett er det PP-tjenesten i fylkeskommunen som er sakkyndig instans, og det er fylkeskommunen som skal fatte vedtak, jf. Opplæringsloven § 3-1.
39	Unntak for elever med rett etter §§ 3-9 og 3-10
7.3.	Avvikende kontraktsforhold for lærlinger
For å være lærling etter Opplæringsloven må det være skrevet lærekontrakt med sikte på fagprøve eller svenneprøve. Målet må altså være full yrkeskompetanse, jf. Opplæringsloven § 4-1. Opplæringen skal ordinært følge fastsatt opplæringsordning for faget.
I forskrift til Opplæringsloven § 11-7 er det hjemmel for å avvike fra kontraktsvilkårene for personer med begrenset arbeidsevne på grunn av fysiske og/eller psykiske funksjonshemminger. Målet for opplæringen skal imidlertid fortsatt være full yrkeskompetanse, det vil si fag- eller svennebrev. Dersom målet ikke er full kompetanse, se kapittel 7.4 om fagopplæring i bedrift som lærekandidat med sikte på kompetanse på et lavere nivå enn fag- eller svennebrev.
7.4.	Fagopplæring i bedrift for lærekandidat med sikte på kompetanse på et lavere nivå enn fag- eller svennebrev
For å gjøre videregående opplæring i bedrift tilgjengelig for dem som ikke har forutsetninger for å nå kravene til fag- og svenneprøven, er det mulig å tegne opplæringskontrakt for helt eller delvis opplæring i bedrift med sikte på et lavere nivå enn fag- eller svennebrev. Bestemmelsene er tatt inn i Opplæringsloven § 4-1 og § 4-2. Opplæringen for en lærekandidat skal ta utgangspunkt i læreplanen for faget, kandidatens faglige nivå og hans eller hennes ønske om hva opplæringen skal føre frem til. Opplæringskontrakten tegnes mellom lærekandidat og lærebedrift og avsluttes ved at lærekandidaten går opp til en kompetanseprøve som arrangeres av fylkeskommunen, jf. Opplæringsloven § 4-4. Etter bestått prøve utstedes det et kompetansebevis som skal vise hvilken opplæring lærekandidaten har gjennomført, og hvordan opplæringen er vurdert. Fylkeskommunen har ansvaret for å fastsette en plan for opplæringen for hver enkelt lærekandidat.
Lærekandidater som ikke har, eller som ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av det vanlige opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning etter kapittel 5, jf. § 4-2 femte ledd. For slik undervisning gjelder bestemmelsene i loven om sakkyndig vurdering, jf. § 5-3, og lærekandidaten har krav på en IOP, jf. § 5-5. Etter Opplæringsloven § 13-3 har fylkeskommunen plikt til å oppfylle retten til spesialundervisning for lærekandidater. Lærebedriftene har plikt til å medvirke.
IOP-en må utarbeides i samarbeid med bedriften og skal så langt som mulig ha de samme faglige kravene som læreplanen for faget. Målet for opplæringen omfatter imidlertid ikke alle målene i læreplanen for faget. Utvalget av mål må ta utgangspunkt i læreplanen, i lærekandidatens ønske om hva opplæringen skal føre frem til og i lærekandidatens faglige nivå.
IOP-en skal utarbeides ut fra en realistisk vurdering av lærekandidatens muligheter og ikke ut fra bedriftens behov. Planen må kunne forandres underveis. Dersom læreforholdet utvikler seg slik at lærekandidaten kan ha mulighet for å nå full yrkeskompetanse, kan kontrakten endres fra opplæringskontrakt til lærekontrakt, og lærekandidaten kan gå over til å bli ordinær lærling, jf. Opplæringsloven § 4-6 første ledd.
Lærekandidater som ikke oppfyller vilkårene for spesialundervisning, skal ha tilpasset opplæring, jf. Opplæringsloven § 1-3.