Forskrift
1994-10-04 nr. 918
Forskrift til: Vegtrafikkloven
Kjøretøyforskriften
 
Kap. 8. Spesielle kjøretøy

§ 8-1.  Generelle krav til buss (direktiv 2001/85/EF)
1.
Kravnivå
Kjøretøy som nevnt i nr. 2 skal tilfredsstille kravene i direktiv 2001/85/EF.
Kravene i bilag VII til direktivet om krav til tekniske hjelpemidler som forenkler adgangsforholdene for bevegelseshemmede passasjerer er obligatorisk bare for buss i klasse I. Hvis buss i andre klasser er utstyrt med innretninger for forflytningshemmede og/eller rullestolbrukere, skal de relevante krav i bilag VII være oppfylt.
For krav til innvendig materialer i buss gjelder § 8-2.
2.
Virkeområde
Disse bestemmelsene gjelder for alle kjøretøy i gruppe M2 og M3. Kjøretøyene inndeles i klasser som nevnt nedenfor, og klassen(e) skal fremgå av vognkortet.
Kjøretøy med mer enn 22 passasjerplasser utover føreren deles inn i tre klasser. Kjøretøy kan tilhøre mer enn en klasse, og kan i så fall godkjennes i de klasser den tilhører:
     Klasse I: Kjøretøy som er innrettet med ståplasser for å gi mulighet for hyppig av- og påstigning.
Klasse II: Kjøretøy som hovedsakelig er innrettet med sitteplasser og konstruert for å ta med stående passasjerer i midtgangen og/eller i et område som ikke er større enn det som er avsatt til to dobbeltseter.
Klasse III: Kjøretøy som utelukkende er innrettet med sitteplasser.
Kjøretøy med inntil 22 passasjerplasser utover føreren deles inn i to klasser:
  Klasse A: Kjøretøy som er konstruert for å ta med stående passasjerer. Kjøretøy i denne klassen har seter, og skal være innrettet med ståplasser.
Klasse B: Kjøretøy som ikke er konstruert for å ta med stående passasjerer. Kjøretøy i denne klassen er ikke innrettet med ståplasser.
I tillegg gjelder følgende definisjon:
  Leddbuss: Kjøretøy som består av to eller flere stive seksjoner som er koblet til hverandre med et ledd og hvor passasjerrommene står i forbindelse med hverandre slik at passasjerene fritt kan bevege seg mellom dem. De stive seksjonene er permanent bundet til hverandre, og kan kun adskilles ved hjelp av utstyr som normalt bare finnes på et verksted.
3.
Alternativ standard
Ingen.
4.
Godkjenning
Ved godkjenning skal det fremlegges dokumentasjon fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at kjøretøyet tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når kjøretøyet er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 70/156/EØF. Alternativt kan kjøretøyet, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.
5.
Ikrafttreden
Denne paragraf trer i kraft 13. februar 2004 for nye registreringer og for typegodkjenning av ny type kjøretøy.
For lavgulvsbusser i klasse I eller II med typegodkjenning i henhold til direktiv 76/756/EØF fra før 13. august 2002 og som er omfattet av bestemmelsene om maksimal ganghelning på 12,5% som fastsatt i punkt 7.7.6.2 i bilag 1 til direktiv 2001/85/EF, trer bestemmelsene i kraft 13. februar 2005.

§ 8-2.  Krav til innvendig materiale i buss (direktiv 95/28/EF)
Materialer som benyttes innvendig i kjøretøy i gruppe M med flere enn 22 passasjerplasser utover føreren og som omfattes av § 8-1, skal ha forbrenningsegenskaper som tilfredsstiller direktiv 95/28/EF.
Ved godkjenning skal det fremlegges dokumentasjon fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at kjøretøyet tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når kjøretøyet er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 70/156/EØF. Alternativt kan kjøretøyet, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

§ 8-2a.  Sitteplass for barn yngre enn 3 år
1.
Krav
For buss, med unntak av buss gruppe M3 klasse I, skal det være minst to sitteplasser som er godkjent for barn yngre enn 3 år eller minst to sitteplasser hvor det kan festes sikringsutstyr for barn yngre enn 3 år. Hvis alternativ to benyttes, skal sikringsutstyret være godkjent og merket i henhold til ECE-reg. nr. 44.03, og det skal være med i kjøretøyet til enhver tid.
2.
Ikrafttreden
Denne paragrafen trer i kraft 1. januar 2008 for nye registreringer og for typegodkjenning av ny type kjøretøy.

§ 8-3.  Krav til håndslokker i buss
Buss skal være utstyrt med håndslokker etter bestemmelsene i kapittel 40.

§ 8-4.  Spesielle bestemmelser for buss
1.
Generelt
1.
1.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for buss med 17 eller flere passasjerplasser foruten føreren (se dog nr. 24) som ikke omfattes av § 8-1. Bestemmelsene gjelder i tillegg til bestemmelsene i andre kapitler i denne forskrift.
2.
Definisjoner
2.
1.
Bussklasse: Det transportområde bussen er konstruert for og beregnet brukt til. En buss kan være slik konstruert at den kan brukes i mer enn en klasse, men skal da godkjennes særskilt for hver klasse. Bussklassen(e) skal føres inn i vognkortet, f.eks. «Buss kl. 3».
2.
1.
1. Bussklasse 1: Buss som har mer enn 45% av det totale passasjerantallet registrert for ståplasser.
2.
1.
2. Bussklasse 2: Buss som har opptil 45% av det totale passasjerantallet registrert for ståplasser.
2.
1.
3. Bussklasse 3: Buss som er innrettet til særlige formål. (Herunder turbilkjøring).
2.
2.
Leddbuss: Buss av klasse 1, 2 eller 3 som består av to separate passasjerkabiner. Disse er ved hjelp av en leddseksjon forbundet med hverandre på en slik måte at kabinene kan svinges og vris i forhold til hverandre samtidig som passasjerene fritt kan passere fra den ene kabinen til den andre.
2.
3.
Servicedør: Dør som under normale forhold brukes av passasjeren for på- og avstigning. Enkel dør gir passasjermulighet for en personrekke, mens dobbel dør gir passasjermulighet for to personrekker side ved side.
2.
4.
Nødutgang: Utgang beregnet for evakuering av bussen når servicedørene ikke kan brukes, ikke er tilgjengelige eller ikke gir tilstrekkelig rask evakuering. Nødutgang kan være:
2.
4.
1. Nødutgangsdør: Dør i tillegg til servicedørene som er beregnet for utgang for passasjerene i nødstilfelle.
2.
4.
2. Nødutgangsvindu: Vindu som i nødstilfelle kan gi utgangsmulighet for passasjerene.
2.
4.
3. Dobbelt nødutgangsvindu: Nødutgangsvindu som har så stor lysåpning at en tenkt vertikaldeling på midten vil gi to separate nødutgangsvinduer som hver for seg oppfyller kravene til dimensjoner og adkomst.
2.
4.
4. Nødutgangsluke: Luke i taket beregnet som utgang for passasjerene i nødstilfelle.
2.
5.
Gulv: Den del av karosseriet som danner bæreflate for stående passasjerer, føreren og setefestene. Med gulvhelling menes hellingen i forhold fra horisontalplanet målt i %.
2.
6.
Midtgang: Sammenhengende passasje fra servicedør til sete eller seterad. Trappetrinn og arealer foran seter, som er beregnet til passasjerer som sitter på setet, dvs. arealer med dybde 300 mm foran seter som er beregnet til passasjerernes føtter, anses ikke som midtgang.
2.
7.
Passasjersete: Den komplette enhet bestående av setepute, seterygg og seteunderstell. Seteputen kan være av typen hvor seteputen automatisk slåes opp.
2.
8.
Klappsete: Sete som ikke er passasjersete. Klappsete har ikke vanlig seterygg og er av enklere konstruksjon. Klappsete regnes ikke med i antall sitteplasser.
2.
9.
Guidesete: Sete som ikke er passasjersete, og som bare brukes av guide. Setet kan ha setepute som automatisk slåes opp og understell som kan vippes frem, men som er låst i normal stilling.
3.
Karosseri
3.
1.
Kollisjonsbeskyttelse
Buss skal i frontvegg og på begge langsider ha kollisjonsbeskyttelse i en forutsatt risikosone i bussens front og sider på et avsnitt liggende i 1.000 og 1.500 mm over marken. Høyden skal ved nedre begrensning måles ved tjenestevekt og den øvre begrensningen ved totalvekt. Beskyttelse skal være av nedenfor spesifisert utførelse.
Kollisjonsbeskyttelse i front og sider kan inngå som bærende del i bussens karosseri eller utgjøre en separat konstruert detalj med solid innfesting i karosseristammen.
Front respektive sidebeskyttelse ifølge ovennenvnte skal ha minst den styrke som oppnås med en 2,5 mm respektive 1,25 mm tykk stålplate med en bruddgrense på minst 420 N/mm² (42 kp/mm² ) og en forlengning ved brudd på minst 20%. Ved bruk av aluminium skal det i front- og sidebeskyttelse benyttes materialer som minst har den styrken som oppnås med en 3,4 respektive 1,7 mm tykk plate med en bruddgrense på minst 330 N/mm² og en forlengning ved brudd på minst 10%. Beskyttelsesplaten kan være oppdelt i seksjoner under forutsetning av at seksjonenes innbyrdes forbindelse og deres fastsetting mot karosseriet er slik at holdfastheten tilsvarer den ved hel plate.
Frontbeskyttelse skal være plassert med øverste kant i høyde med vinduslinjen, men behøver ikke være plassert høyere enn 1.500 mm over marken om vinduslinjen ligger høyere. Beskyttelsen skal være minst 500 mm høy, og strekke seg over hele kjøretøyets bredde. På den siden hvor føreren er plassert skal platen fortsette langs karosseriets side til minst i høyde med bakerste delen av førerstolen i dens bakerste posisjon. Beskyttelsens nedre kant skal minst gå ned til 1.000 mm over marken eller til nærmeste gulvflate om denne ligger lavere enn 1.000 mm over marken. Nødvendig avbrudd for radiator, lyktebrønner og andre aggregat kan gjøres.
Vindusrute med lavere plassert nedre kant enn 1.300 mm over marken, skal, om foreskrevet beskyttelse ikke finnes innenfor vinduet, holdfasthetsmessig være analogt med de i tredje og fjerde ledd angitte krav gjeldende vinduets areal under høyden 1.300 mm.
Sidebeskyttelse skal være plassert på karosseriets begge sider med øverste kant i høyde med vinduslinje, men behøver ikke være plassert høyere enn 1,5 m over marken, om vinduslinjen ligger høyere. Beskyttelsen skal være minst 0,5 m høy, og strekke seg fra frontbeskyttelsen langs karosserisiden til bussens bakre ende med avbrudd for døråpninger. Beskyttelsens nedre kant skal minst gå ned til nærmeste gulvflater om disse ligger lavere enn 1 m over marken. Ligger passasjerkupeens gulvnivå høyere enn 1 m over marknivå, trenger beskyttelsen ikke gå lenger ned enn dette nivå. Ligger gulvnivået høyere enn 1,5 m over marknivå, kreves det ikke sidebeskyttelse. Se fig. 2.
Fig. 2
3.
2.
Takstyrke
Det må kunne bevises, ved beregning eller en annen godtagbar metode, at takkonstruksjonen er sterk nok til å motstå en jevnt fordelt statisk belastning på taket som er lik den tillatte totalvekt (PT) på kjøretøyet opp til maksimum 10 tonn.
3.
3.
Luker for bagasjerom
Dører og luker i sider og bakvegg skal være hengslet eller på tilsvarende måte være feste oventil eller i framkant. Nevnte luker skal være utstyrt med signalanordning som varsler føreren når luken ikke er lukket. Signalanordningen kan være et rødt lyssignal eller et vedvarende lydsignal som må være lett synlig, henholdsvis godt hørbart, fra førerens plass.
4.
Beskyttelse mot brann
4.
1.
Brannslukker
Buss skal være utrustet med brannslukningsapparat godkjent av Direktoratet for brann og eksplosjonsvern.
Apparatet skal være plassert i nærheten av føreren på en gunstig plass med tanke på forutsatt karossserideformasjon som følge av kollisjon eller avsperring som følge av brann.
Buss som er registrert med mindre enn 20 sitteplasser foruten førerplassen, skal ha minst ett brannslukningsapparat av bruksklasse B eller AB eventuelt med tilleggsbetegnelse E og av effektivitetsklasse I eller høyere.
Buss som er registrert med flere enn 20 sitteplasser foruten førerplassen, skal ha minst to brannslukningsapparater av bruksklasse B eller AB eventuelt med tilleggsbetegnelsen E og av effektivitetsklasse I, eller minst ett apparat av nevnte bruksklasse og av effektivitetsklasse II eller høyere.
Brannslukker skal til enhver tid være klar til bruk, og være utstyrt med bruksanvisning slik at passasjerene også lett kan bruke den.
Apparatet skal være kontrollert og merket med dato for siste kontroll i overensstemmelse med det intervall som fabrikanten foreskriver.
4.
2.
Brenselsystem
Ingen del av brenseltanken tillates plassert lengre fram enn 600 mm fra bussens fremre begrensing. Brenseltanken skal også plasseres slik at den gjennom karosseriets utforming blir best mulig beskyttet ved frontkollisjon.
Brenseltank skal plasseres minst 300 mm fra avgassrør eller andre sterkt varmeavgivende flater. Om dette mål ikke kan oppfylles, kreves særskilt isolering.
Ingen del av brenseltanken eller påfyllingsanordning får ligge utenfor karosseriets ytre kontur eller inne i kupeen. Påfyllingslokk skal være slik utformet og konstruert at utilsiktet åpning ikke kan skje.
Påfyllingsrøret for brensel, målt fra sentrum av røret, skal være anbrakt utenom kupeen - minst 250 mm fra døråpning når bussen har dieselmotor og minst 500 mm fra døråpning når den har bensinmotor.
Påfyllingrøret, brenselledninger og rørtilslutninger skal være plassert slik at eventuelt utlekket brensel dreneres til vegbanen og ikke samles eller kommer i kontakt med avgassystem eller gnistdannende anordninger.
Brenselledninger skal være ført slik at det ikke blir utsatt for gnissing, og være minst 75 mm fra avgassrør eller andre sterkt varmegivende flater. Om dette mål ikke kan oppfylles, kreves særskilt isolering.
Motorrom skal være godt drenert slik at lekkasje av brensel eller smøreolje ikke kan samles opp og gi anledning til brann. Dreneringshull skal ha diameter minst 25 mm.
4.
3.
Elektrisk system
Batterier skal være lett tilgjengelig plassert, adskilt fra passasjerrom og førerplass, og med god utlufting.
Alle elektriske komponenter og kabler skal være godt isolert og beskyttet mot de temperatur- og fuktighetsforhold de er utsatt for, og være best mulig sikret slik at de ikke kan skades ved gnissing.
Hovedstrømbryter må kunne betjenes fra førerplassen.
Det skal være hovedstrømbryter montert så nær batteriene som mulig. Denne skal bryte all strøm unntatt strøm til fartsskriveren, klokke, nødbelysning, tilleggsvarmer og lignende. Disse kretsene må likevel være tilfredsstillende avsikret.
Ingen kabel i en strømkrets skal kunne utsettes for høyere strømstyrke enn den kapasitet som kabelen er dimensjonert for, innstallasjon og den maksimale omgivende temperatur tatt i betraktning.
Alle elektriske kretser som fører strøm til tilsvarende deler, andre enn startere, tenningskretsen, glødeplugger, motorstoppanordning, batteriladekretsen og batteriet, skal inneholde en sikring eller tilsvarende anordning som bryter strømmen ved overbelastning. Kretser for små strømstyrker kan imidlertid være utstyrt med en fellessikring forutsatt at den samlede strømstyrke ikke overstiger 16 Ampere.
Busser som har elektrisk sentral på utsiden foran forakselen, skal ha hovedsikring som bryter all strøm til den elektriske sentralen så nær batteriene som mulig. Fartskriver, nødbelysning, klokke og lignende funksjoner dog unntatt.
4.
4.
Materiale, isolering
Bussens motorrom skal være isolert fra karosseriet med brannsikkert materiale. Eventuelt varme- og lydisoleringsmateriale skal være beskyttet mot absorbering av drivstoff og olje. Bussen skal være slik konstruert at risikoen for brann på grunn av kortslutning i strømkabler, overopphetning i elektriske aggregater, bremsesystemet, dekk, avgassystem, tilleggsvarmeaggregat, eksplosjon i batterier og drivstofflekkasje blir så liten som mulig innenfor praktiske grenser.
Følgende bygge- og isoleringsmateriale skal ha en forbrennings-hastighet som ikke overstiger 100 mm/min., testet etter ISO standard 3795 eller annen tilsvarende standard:
  •
Setetrekk og stoppingsmateriale
Gardiner
Bekledningsmateriale
Matter og gulvmateriale
Varme- og lydisolering
Buss klasse 3 med mer enn 22 sitteplasser som oppfyller kravene i direktiv 95/28/EF anses å oppfylle bestemmelsene i nr. 4.4.
5.
Passasjerantall
Det totale passasjerantallet + fører (N) skal ikke overstige noen av tallene N1 eller N2 beregnet etter formler i tabell 1.
Tabell 1
  N2 = A + (S1 / Ssp )
N1 = (PT - PV) / Q
N1 : Passasjertallet beregnet på bakgrunn av belastning
N2 : Passasjertallet beregnet på bakgrunn av arealutnyttelse
PT: Tillatt totalvekt (kg)
PV: Egenvekt
Q: Vekt av hver passasjer (kg) = 70 kg
A: Antall passasjerer
S1 : Totalt areal for stående passasjerer (m2).
Ssp : Minsteareal beregnet for hver stående passasjer (0,20 m2)
N1, eventuelt N2 angir høyeste tillatte passasjerantall. Det er anledning til å fastsette et lavere antall stående passasjerer
6.
Passasjerplass
Følgende plasser skal ikke regnes som sitte- eller ståplasser:
a)
Arealet som medgår til førerens plattform.
b)
Arealet av trappetrinn.
c)
Arealer hvor den vertikale klaringen over høyeste del av seteputen er mindre enn 900 mm og/eller arealer hvor den vertikale klaringen over plassen for den sittende passasjerens føtter er mindre enn 1.350 mm. Se fig. 3.
d)
Arealet av alle deler av leddseksjonen i en leddbuss som er avdelt fra det øvrige passasjerrommet med rekkverk og/eller deleveggger.
Som plass for stående passasjerer skal ikke regnes:
a)
Arealer som dekkes av horisontalprosjeksjonen av et sete og gulvarealet 300 mm foran hvert sete.
b)
Arealet av alle plasser hvor takhøyden er mindre enn 1.900 mm, dog 1.800 mm foran bakakselen og bakover, jf. nr. 15 tredje ledd.
c)
Arealer som ikke er tilgjengelige når setene er opptatt.
d)
Arealer som er spesielt avsatt til gods.
e)
Arealer hvor gulvet heller mer enn 8%.
f)
Arealet foran bakkant av førerstol i bakerste stilling og i et vertikalplan over til bakerste punkt i dørparti i bussenes lengderetning (f.eks. til beskyttelsesvegg bak dør). Se fig. 4.
Arealet som nevnt i bokstav f skal i midtgangen være avgrenset med et minst 100 mm bredt kontrastfarget felt i gulvet mellom nevnte punkter. Se fig. 4.
Fig. 3
Fig. 4
7.
Passasjerseter
7.
1.
Ved første gangs registrering i Norge skal det fremlegges dokumentasjon fra fabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at sete og seteinnfesting tilfredsstiller kravene i ECE-reg.nr. 80.
Bestemmelsene i første ledd gjelder for busser som registreres før 1. oktober 1999. For busser som registreres etter denne dato, gjelder de krav til seter som er fastsatt i kap. 18.
7.
2.
Plassering, dimensjoner.
Måling skal skje ved ubelastede seter, og med ryggputene stående i oppreist stilling.
Plass for sittende passsasjer skal være minst 450 mm bred i området fra seteputen og oppover til 650 mm over denne. Seteputen må imidlertid ikke være smalere enn 400 mm. Se fig. 5.
Fig. 5
    Seteputens dybde skal være minst 400 mm.
Ryggputens høyde over ubelastet setepute skal være minst 500 mm.
Seteputens høyde over gulvet skal være 400-525 mm. Ved hjulkasser tillates høyden redusert til minimum 350 mm og for seter som også er beregnet for handikappede personer tillates høyden økt til maksimum 575 mm. Høyden skal måles fra gulvet til et horisontalplan som tangerer forkanten av den fremre, øvre ubelastede seteputen og innenfor et område på 280 x 280 mm umiddelbart foran setet. Se fig. 3.
Den horisontale avstanden fra seteryggen og framover til bakkant av foranstående sete, fast vegg eller annen hindring, skal være minst 680 mm målt i alle høyder mellom seteputen og et punkt 620 mm over gulvet. Når setene står mot hverandre skal avstanden mellom seteryggene i samme høyde over gulvet som nevnt være minst 1.300 mm målt i oppreist stilling. Se fig. 6.
Fig. 6
    Seter som vender mot fast vegg skal ha en klaring på minst 280 mm mellom seteputens forkant og veggen. Denne klaringen skal økes til 300 mm i området fra gulvet og 100 mm over dette. Se fig. 7.
Fig. 7
    Langsgående seter skal ved fremre og bakre begrensing ha en solid støtteskjerm eller tilsvarende anordning. Rygg på tverrstilt sete som er plassert umiddelbart framfor anses som tilfredsstillende. Langsgående seter som har plass til flere enn tre personer skal for hver andre setepute være utstyrt med armstøtte eller annen anordning som hindrer passasjerene å skli framover.
Som plass for sittende passasjerer skal ikke klappseter medregnes. (I stoler hvor seteputen automatisk slås opp når den ikke er i bruk skal disse ikke regnes som klappseter.) Maksimalt to doble klappseter som er montert på bussens sidevegg kan tillates i ståplassarealet der det er anledning til å medbringe barnevogn(er). Disse klappsetene regnes ikke som sitteplasser.
Er tverrstilte seter forskjøvet i forhold til hverandre (siksakplassering), skal avstanden målt i høyde med seteputen fra indre sete diagonalt til foranstående ytre sete være minst 250 mm. Se fig. 8.
Fig. 8
7.
3.
Sete for handikappede
Busser av kl. 1 og 2 skal ha minst 2 sitteplasser som primært er bestemt for handikappede personer. På disse plassene kan seteputens høyde økes til 575 mm og være utformet på hensiktsmessig måte. Slik sitteplass skal ha «stoppknapp» e.l. som er lett tilgjengelig for en handikapppet person. Plassene skal være bekvemme å nå, og skal være merket med adkomstsymbol for handikappede eller skilt med tekst: «Reservert handikappede».
Fjærspennet på seteputer som automatisk slåes opp, får ikke overstige 10 kp i noen stilling.
7.
4.
Bilbelter
Bestemmelsene i nr. 7.4 gjelder for busser som registreres før 1. oktober 1999. For busser som registreres etter denne dato, gjelder de krav til bilbelter som er fastsatt i kap. 16.
I buss klasse 3 skal sitteplasser for passasjerer som har seterygg med avstand mer enn 900 mm foran seg, målt fra seteryggen til bakkant av foranstående sete, være utstyrt med bilbelte av godkjent type. På sitteplasser hvor det er teknisk mulig, skal det være montert trepunktsbelte, ellers hoftebelte.
Bilbelter i buss skal være festet i festepunkter som tilfredsstiller styrkekravene i ECE-reg.nr. 14.
Dersom dette ikke kan dokumenteres, kan beltefestene godkjennes hvis de kan tåle en prøvekraft slik:
  •
  
Trepunktsbelte
5 kN på øvre festepunkt, 10 kN på fellesfestet, og 5 kN på nedre festepunkt.
  •
Hoftebelte
For hoftebeltet skal prøvekraften være 10 kN for hvert festepunkt.
8.
Servicedører
8.
1.
Antall
Buss mer flere enn 25 sitteplasser skal ha minst 2 dører.
Buss kl. 1 med mer enn 60 passasjerplasser skal ha minst 3 dører. Buss kl. 2 og 3 med mer enn 75 passasjerplasser skal ha minst 3 dører.
Egen dør for føreren regnes ikke til de påbudte dører. Den 3. døra i busser i kl. 2 og 3 kan være nødutgangsdør.
Dobbel dør som er plassert i den forreste tredjedel av bussen eller busseksjon (leddbuss) teller ikke som 2 dører.
8.
2.
Dørplassering
På buss kl. 1 og 2 skal den ene døra være i den fremste tredjedeleen.
Dører for passasjerene skal være på høyre side.
I leddbuss skal minst 2 dører være i fremste seksjon og minst 1 servicedør i bakerste seksjon.
8.
3.
Dimensjoner
Den frie døråpningen skal i buss kl. 1 og 2 ha høyde minst 1.800 mm. I buss kl. 3 skal den frie døråpningen ha en høyde minst 1.650 mm. Bredden skal for alle dører være minst 700 mm for enkel dør og minst 1.200 mm for dobbel dør. Se fig. 9.
Fig. 9
8.
4.
Utførelse
Enkle dører av personbiltype (sedandør) skal være hengslet i forkant og være sikret mot ufrivillig åpning.
Dørlås av smekklåstypen skal ha to steg.
Dører med servobetjening skal være utstyrt med lett synlig og tilgjengelig nødventil. Etter at nødventilen er åpnet, skal døren lett kunne åpnes ved å trekke i et håndtak på døra eller ved direkte trykk utover. Nødventilen ved midtre og/eller bakre dør skal sikres mot misbruk.
Fjernbetjente dører, enkle og doble, til hvilke føreren ikke har direkte utsyn, skal i busser av kl. 1 og 2 ha anordning som automatisk åpner døren(e) igjen dersom noe i døråpningen forhindrer fullstendig lukking.
For fjernbetjente dører framfor forakselen som på buss av kl. 1 og 2 under åpning og stenging beveger seg utenfor karosserisiden, må avstanden derfra ikke overstige 450 mm.
Samtlige dører skal være utstyrt med bryter som ved et lys- eller lydsignal varsler føreren når døren(e) ikke er forsvarlig stengt.
9.
Adkomst til dører
Måleinnretningen for midtgangen (jf. nr. 15) skal kunne føres fritt fram i den naturlige passasje fram til servicedøren(e) slik som fig. 10 viser.
Fra trappetrinnenes begynnelse og helt ut, skal en måleinretning som vist i figur 10 a, på buss kl. 1 og 2 kunne føres helt ut. På buss kl. 3 skal en måleinnretning som vist i fig. 11 kunne føres helt ut.
Eventuelle klappseter eller regulerbare seter/seterygger skal stå i den minst gunstige posisjon ved målingen.
Fig. 10
Fig. 10a
Fig. 11
10.
Nødutganger
10.
1.
Nødutgangsdør
Nødutgangsdør skal ikke være fjernbetjent eller ha servoforsterket betjening. Skyvedør tillates ikke.
Nødutgangsdør skal være hengslet i forkant og skal åpne utover minst 100°. Såfremt bussen ikke er utstyrt med nødutgangsvinduer i sidene, skal nødutgangsdøren kunne åpnes utenfra. Utvendig håndtak, målt ved ubelastet buss, skal ikke være plassert høyere enn 1.800 mm over bakken.
Nødutgangsdøren som i busser av kl. 2 og 3 erstatter bakerste dør for inn- og utstigning, kan være plassert i bakerste halvdel av bussens høyre eller venstre side eller i bakveggen.
Nødutgangsdør kan, dersom den monteres i tillegg til det påbudte antall dører, regnes som erstatning for 2 nødutgangsvinduer.
Døråpningen for en nødutgangsdør skal være minst 1.250 mm høy og 550 mm bred.
10.
2.
Nødutgangsvindu
Minste antall nødutgangsvinduer skal være:
Passasjerantall
Antall nødutgangsvinduer
t.o.m. 30
4
31 - 60
5
61 eller flere
6
Vindusflatens areal skal være minst 0,5 m² . I dette arealet skal det være mulig å innskrive et rektangel som er 500 mm høyt og 700 mm langt. Hvis vindu i frontvegg eller bakvegg benyttes som nødutgang skal arealet være av minst samme størrelse som her nevnt.
Er vindusflatens areal av en slik størrelse at det foreskrevne rektangel kan innskrives to ganger, kan vinduet godkjennes som to nødutgangsvinduer. Hvis det her benyttes rivelist eller tilsvarende som nødåpningsmetode, skal listen være utstyrt med to betjeningshåndtak plassert slik at håndtakene hver for seg lett kan betjenes.
Nødutgangsvindu skal kunne åpnes ved rivelist eller ved knusing ved hjelp av fast montert anordning eller hammer montert i holder. Fast montert anordning og hammer som knuser vindusglasset tillates bare brukt der hvor det er herdet glass i vinduene.
Betjeningskraften for rivelist får ikke overstige 300 N (30 kp). Fast montert anordning som knuser vindusglasset må være enkel å bruke. Nødvendig betjeningskraft for å utløse vindusknuseresn må ikke overstige 150 N (15 kp). Kraften som trengs for å løsne hammer fra holder må ikke overstige 150 N (15 kp).
Nødhammerens spiss skal være slik utformet at den ved slag mot ruten knuser en herdet glassrute uten bruk av unormalt stor kraft.
Nødhammeren skal være plombert til holderen.
10.
3.
Nødutgangsluker
Nødutgangsluker skal på en enkel måte kunne åpnes. Betjeningskraften for å åpne nødutgansluken skal ikke overstige 300 N (30 kp).
Åpningen som dekkes av takluken skal ha et areal på minst 0,4 m² . I denne flaten skal kunne innskrives et rektangel på 500 x 700 mm.
Minste antall takluker skal være:
Passasjerantall
Antall nødutgangsvinduer
t.o.m. 30
1
31 - 60
2
61 eller flere
3
Ved plassering av taklukene deles passasjerrrommet på tvers i samme antall like lange deler som antall påbudte takluker. Hver takluke plasseres deretter omtrent midt i hver del dog slik at innbyrdes avstand blir minst 2.000 mm.
11.
Adkomst til nødutganger
Gjennom den frie passasjen mellom midtgangen og nødutgangsdøra skal det være mulig å føre vertikalt gjennom en måleinnretning bestående av to sylindre som står vertikalt på hverandre, den nederste med diameter 300 mm og høyde 700 mm, den andre med diameter 550 mm og høyde minst 700 mm.
Endeflaten for den nederste sylinderen skal ved gjennomføringen gjennom passasjen holde seg innenfor horisontalprojeksjonen av den øverste sylinderen.
Eventuelle klappseter eller regulerbare seter/seterygger langs denne passasjen skal stå i minst gunstig posisjon ved målingen.
Seterygger o.l. må ikke plasseres slik at de hindrer åpning av og adkomsten til nødutgangsvinduene.
I en avstand fra 500 mm foran og vinkelrett inn til vinduet skal det kunne innskrives et kvadrat på 600 x 600 mm som ikke berøres av noen utstikkende deler. Hjørnene i kvadratet kan eventuelt avrundes med en kureveradius som ikke overstiger 250 mm. Se fig. 12.
Fig. 12
Fig. 13
Fig. 14
12.
Trappetrinn
Trappetrinn for servicedør skal ha en dybde på minst 200 mm - dog minst 300 mm for det nederste trinn - og en høyde på maks. 300 mm. For det nederste trinn skal trinnhøyden være maksimalt 400 mm, dog tillates på buss med mekanisk fjæring en toleranse på 30 mm. Se fig. 13.
Høyden fra bakken til det nederste trinn måles ved tjenestevekt.
Er det mer enn ett trinn kan det tillates at det nederste trinn går 100 mm inn under neste trinn.
Lengden av trinnene skal være slik at det på hvert trinn kan plasseres et rektangel på 400 x 200 mm ved enkle dører og to slike rektangler ved siden av hverandre ved doble dører. Konstruksjonen kan godkjennes dersom minst 95% av arealet til rektanglet (rektanglene) kan plasseres på trinnet. Se fig. 14.
Trappetrinns overflate skal være utført og/eller være utstyrt med sklihemmende belegg.
13.
Midtgang (se fig. 15)
Midtgangen i bussen skal være så bred at man fritt kan føre vertikalt igjennom en måleinnretning 1.900 mm høy som består av tre koaksiale deler:
  •
en nedre sylinder 350 mm i diameter og 900 mm høy
en øvre sylinder 500 mm i diameter og 500 mm høy
et konisk midtparti 500 mm høyt
I toetasjes busser skal minste innvendige takhøyde i 1. etasje være 1.750 mm og i 2. etasje 1.600 mm. Tilsvarende reduksjon foretas på måleinnretningens øvre sylinderhøyde.
I busser med hekkmotor kan den øvre sylinderens høyde reduseres med 100 mm slik at høyden fra gulv til tak blir minst 1.800 mm i midtgangen fra og med 1.500 mm foran bakakselen eller bak bakerste utgangsdør dersom denne er plassert bak bakakselen. Måleinnretningen skal kunnne føres bakover til 1.000 mm foran bakerste seterad.
Alle krav til midtgangen gjelder også for leddseksjonen i leddbusser.
Ingen deler av setene eller annen innredning i bussen må kunne reguleres (flyttes) på en slik måte at midtgangen blir smalere enn minstekravet.
Klappseter, som ved bruk reduserer midtgangens bredde, tillates ikke. Unntatt herfra er guidestol i buss kl. 3 som skal kunne låses i sitteposisjon. Guidestol skal med en enkel, godt synlig og godt merket betjeningsinnretning kunne vippes fram/opp og derved gi passasje som bestemt for midtgang/utgang. Denne betjeningsinnretningen skal være slik plassert at det ikke er nødvendig å stikke ben eller armer innunder stolen for å betjene utløseren. Betjeningsinnretningen skal være grønnfarget og det skal finnes instruksjon for betjening i umiddelbar nærhet av betjeningsinnretningen.
Eventuelle trappetrinn i midtgangen skal ha trinnhøyde minst 100 mm og maks. 200 mm.
Fig. 15
14.
Førerplass
Førerplass skal være slik utformet at reflekser i minst mulig grad forstyrrer førerens sikt.
Instrumenter og betjeningsorganer skal være slik plassert og utformet at føreren ikke behøver å forandre kjørestilling vesentlig for å betjene og avlese disse.
Varme og ventilasjonsanordninger skal være slik utformet at sjenerende trekk unngås.
Førerstolen skal være utstyrt med lett tilgjengelige innstillingshendler for høyde fra gulvet og avstand fra rattet. Rygglene og sittepute skal hver for seg kunne innstilles i minst tre ulike posisjoner.
Foran føreren skal det være montert regulerbar solskjerm, alternativt solskjerm av gardintype. Skjermen skal dekke minst halvparten av frontvinduets totale bredde.
15.
Innvendig personbeskyttelse
Foran sete som står bak dør (foran) skal det være beskyttelsevegg med bredde på minst 400 mm.
Foran sete som står bak plattform, samt bak førerplass på buss av kl. 1 og 2, skal det være beskyttelsesvegg som minst rekker 50 mm forbi seteputens midtlinje på det setet som er plassert nærmest midtgangen.
Vegg bak plattform skal være minst 750 mm høy, målt fra gulvflaten hvor stolen er plassert. Ved barnevognplass kan fast vegg reduseres til 500 mm høyde, hvis det samtidig monteres en polstret holdestang med høyde 750 mm parallelt med beskyttelsesveggens øvre kant.
På buss kl. 1 og 2 skal veggen foran sete som står bak dør og førerplass ha en høyde på minst 1.500 mm, målt fra gulvflaten hvor stolen er plassert - og på kl. 3 være minst 750 mm.
Under veggen kan det være en åpning med høyde maksimum 250 mm. På busser med frontmotor kan veggens bredde bak fører reduseres i nødvendig grad for å bedre adkomsten til føreresetet. Imidlertid må den ikke gjøres smalere enn at den rekker minst 50 mm forbi førersetes midtlinje.
Øverste kant av rygglene samt kanter på skillevegger skal være utformet eller polstret slik at det gis forsvarlig beskyttelse mot personskader.
Plassering eller utforming av nødvendig utrustning i fører- og passasjerrom får ikke være slik at risikoen for personskade ved kollisjon forfra, bakfra eller fra sidene åpenbart øker.
Kantene ved trinn skal ha kontrastfarge.
Gulvmaterialet skal i midtgang og trappetrinn være sklihemmende.
16.
Holdeinnretninger i buss kl. 1 og 2
Holdeinnretninger skal, når slike finnes, være kontrastfarget og ha diameter mellom 25-50 mm. Gripekant på bagasjehyller o.l. kan godkjennes med tilsvarende avrunding.
Klaring mellom holdeinnretning og tilstøtende karosseridel skal være minst 40 mm. Ved dører og trapper skal holdeinnretninger finnes på begge sider i en høyde av 800 - 1.200 mm over bakken, trappetrinn eller gulv slik at en person kan nå dem uten å lene seg forover. Jf. nr. 10.3 og fig. 7.
På ståplasser skal holdeinnretninger finnes et sted mellom 800 og 1.900 mm over gulvet.
Fra hver mulig ståplass skal minst en holdeinnretning i foreskrevet høyde kunne rekkes bare ved å strekke ut armen.
Brønn eller plattform for stående passasjerer skal ha horisontale holdestenger langs veggene i en høyde av 800 mm til 1.500 mm over gulvet.
For holdeinnretninger, som utgjør en del av rygglenets øvre kant og hjørne på sete som vender mot midtgangen, gjelder at avstanden fra denne og inntil rygglenets vertikale midtlinje minst må være 100 mm.
17.
Innvendig støynivå
Innvendig støynivå skal ved tom buss måles 1.200 mm over gulvnivå midt i bussen, uavhengig av motorens plassering. Støynivået får der maksimalt være 73 dB(A). Dog tillates ikke støynivået under noen omstendigheter å overstige 75 dB(A) målt ved førerplassen i førerens hodehøyde.
Under måling skal bussen kjøres på høyeste gir ved det turtall hvor den har sitt høyeste dreiemoment på tørr horisontal veibane. Lydnivåmåleren skal være innstilt på langsom reaksjon (slow response).
Alle vifter, tilsatsaggregat og/eller lignende skal være innkoplet med maksimal ytelse.
18.
Speil
Utvendige speil skal være elektrisk oppvarmet med varmeeffekt minst 3 watt pr. 100 cm² speilflate.
Utvendige speil på høyre side skal foruten å oppfylle generelle bestemmelser om utvendige speil, også avbilde bakre dør(er) i hele sin høyde (nødutgangsdør unntatt). Om nødvendig, skal speilflaten økes eller ekstraspeil monteres.
Fri høyde under utvendig speil på høyre side skal være minst 2.100 mm. Eventuelt mindre ekstraspeil for utsyn langs bussens utside samt bakdør kan plasseres lavere.
Innvendig skal buss av kl. 1 og 2 ha speil ved dører (ikke nødutgangsdører) som føreren ikke har direkte sikt til. Speilet skal avbilde nedre del av døren og inngangspartiet innenfor. Framme i bussen skal det være speil som fra førerplassen avbilder bussens indre og speilene over utgangsdøren. Siktlinjen mellom speil framme og bak i bussen må ikke kunne brytes av stående passasjerer eller bagasjehyller.
19.
Lys
Utenom generelt påbudte lys, skal buss av kl. 1 og 2 ha lys og/eller lysende siffer eller bokstaver i skiltkasser. Jf. nr. 22 femte ledd.
Buss skal ha lys over billettkontrollutrustning (vekslelampe) som tennes automatisk ved hjelp av bryter i dør eller manuelt med egen bryter.
Når dørene åpnes, skal trappetrinn og vegen minst 1 m utenfor bussen lyses opp. Dette kan skje ved eksisterende innvendig belysning eller ved egne lys.
Buss av kl. 1 og 2 skal ha signallampe for avstigning som betjenes av passasjerene med trykknapp, snor, kontaktlist eller annen signalavgivende anordning. Lampen skal plasseres lett synlig for passasjerene uten å virke sjenerende for føreren. Ved førerplassen skal det være kontrollys som lyser samtidig med nevnte signallampe. Akustisk signal for avstigning kan monteres i tillegg til signallampen.
20.
Skilter og oppslag mv.
Skilter eller oppslag med følgende tekst og/eller symboler skal i tilstrekkelig antall forefinnes i de type busser hvor det er aktuelt:
  •
Største antall sitteplasser........stk.
Største antall ståplasser..........stk.
Største antall sitteplasser ved skolebarnkjøring.............. stk.
«Røyking forbudt» i avdeling for ikke-røkere
«Røyking tillatt» i avdeling for røkere
  •
«Forstyrr ikke føreren»
«Reservert handikappede»
«Brannslukker» ved plasseringsstedet
«Brannslukkerskilt» med henvisningspil, plassert i passasjerrommets bakerste del
«Førstehjelpsskrin» ved plasseringsstedet
«Førstehjelpsskrinskilt» med henvisningspil, plassert med tanke på plasseringsstedet
«Nødutgang» ved nødutgangsdør, -vindu og -takluke
«Plass for barnevogn» ved oppstillingsplass for barnevogn
«Gå ikke over veien før bussen har kjørt»
Innvendig i bussen skal det i nær tilknytning til nødåpningsanordning for inn- og utgangsdør samt ved tilsvarende plasser på nødutgangsdør, nødutgangsvindu, nødtutgangsluke og betjeningsanordning for utløseren av guidestol finnes symbol, symbol/tekst eller kun tekst gjeldende nødåpningsmetode.
Skilter/symboler som nevnt over gjeldende førstehjelpsskrin, nødutgangs- respektive nødutgangsmetode og betjening av guidestol skal være utført med hvit tekst/symboler på grønn bunn. Skilter gjeldende brannslukningapparater skal ha hvit tekst/symboler på rød bunn.
Bokstavhøyden skal være minst 12 mm. Typenes strektykkelse skal være minst 1/9 av bokstavhøyden. Ved bruk av symboler skal disse i side være minst 70 mm.
Buss av kl. 1 og 2 skal i front ha destinasjons- og/eller rutenummerskilt. Typene i destinajsonsskiltet skal ha en minste høyde av 110 mm. Rutenummerskilt skal ha en minste høyde av 180 mm. Strektykkelsen skal i begge tilfelle være minst 1/9 av høyden.
Buss av kl. 1 skal i tillegg ha destinasjons- og/eller rutenummerskilt plassert i bussens fremre, høyre halvdel og i bussens bakvegg hvor typene skal ha en minste høyde av 110 cm med strektykkelse minst 1/6 av høyden.
På buss i skolerute skal foran og bak være plassert skolebarnskilt. Skiltet skal være kvadratisk med sider 400 mm. Bokstavhøyden skal være minst 100 mm. Typenes strektykkelse skal være minst 1/6 av bokstavhøyden. Skiltets overkant skal være plassert høyest 1.500 mm over veibanene. Skiltets bunn skal være av hvitt lysreflekterende materiale. Symbol og typer skal være røde (ikke lysreflekterende). Se fig. 16,
Fig. 16
21.
Førstehjelpsskrin
Førstehjelpsskrin skal være lett tilgjengelig og synlig plassert, samt slik at misbruk og tyveri best mulig unngås. Førstehjelpsskrin skal være godkjent av Helsedirektoratet.
22.
Tilleggsbestemmelser for leddbusser
Svingskive samt koblingsslanger og kabler mellom trekk- og leddvogn skal være lett tilgjengelige for kontroll.
Leddseksjonen skal innvendig ha en slik utforming at det ikke er noen fare for at passasjerer eller bagasje kommer i klemme, uansett vinkelutslag mellom trekk- og leddvogn.
23.
Godkjenning
Godkjenningsmyndigheten kan kreve dokumentasjon/garanti for at bestemte krav i denne paragraf er oppfylt.
Slik dokumentasjon skal utstedes av fabrikanten av karosseriet, understellet eller den komplette bussen, eventuelt av et uavhengig, kompetent prøvelaboratorium.

§ 8-5.  Lisensierte rally-biler
1.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for lisensierte rallybiler under konkurranse og organisert treningskjøring i henhold til reglement og godkjennelse av Norges Bilsportforbund. Bestemmelsene omfatter også kjøring til og fra slike arrangementer.
2.
For slike rally-biler gjelder de vanlige tekniske krav i denne forskrift. Dog gjelder følgende:
2.
1.
Grensen for maksimal støy er 100 dB(A) ved standstøymåling etter ECE-reg.nr. 51.
2.
2.
Bestemmelsene om avgass i kap. 25 gjelder ikke.
2.
3.
Låsepinner for bilpanser tillates brukt når de er tilfredsstillende beskyttet ved gummimateriale e.l. eller det er montert passende avvisere ved låsepinnene.
2.
4.
Piggdekk tillates brukt med følgende begrensninger:
a)
Pigglengde maksimalt 20 mm.
b)
Piggvekt maksimalt 4 gram.
c)
Pigg med sylindrisk kjerne, vinkelrett kuttet, ikke rør, med minste diameter 2,5 mm.
d)
Piggflensens diameter maksimalt 9 mm. Piggkroppen skal være homogen (symmetrisk).
e)
Antall pigger maksimalt 20 pr. lengdedesimeter.
f)
Piggmetode: Innskutt utenfra.
g)
Kan benyttes kun under konkurranse på vinterføre.
h)
Andre begrensede mål i henhold til skisse som er tatt inn i reglement gitt av Norges Bilsportforbund i Bilsportboken 1996.
2.
5.
Dokumentasjon for bremser, støy, avgass og festepunkter for bilbelter, kreves ikke fremlagt. Bilbelte som skal være E-merket eller FIA-godkjent, kan ha flere enn 3 festepunkter.
3.
Utover det som er fastsatt under pkt. 2.1. - 2.5. gjør regionvegkontoret på grunnlag av tekniske og sikkerhetsmessige krav i reglement gitt av Norges Bilsportforbund, unntak fra kravene i disse forskrifter. Regionvegkontoret kan også i samråd med forbundet gjøre unntak for andre forhold når tilpasninger er hensiktsmessig for konstruksjon, utførelse og bruksområde og det blir funnet forsvarlig.

§ 8-6.  Lisensiert trial- og enduromotorsykler
1.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for trial- og enduromotorsykler som er (skal) registrert (registreres) 1. gang i Norge 1. januar 1997 eller senere og som brukes til konkurranse- og organisert treningskjøring i henhold til reglementet og godkjenning av Norges Motorsykkelforbund. Bestemmelsene omfatter også kjøring til og fra slike arrangementer.
2.
Trial- og enduromotorsykler defineres i denne sammenheng som motorsykler som er i overensstemmelse med NMFs reglement for slike motorsykler, er fritatt for engangsavgift/tilleggsavgift og som utelukkende brukes til henholdsvis trial- og endurokonkurransekjøring og/eller trening, samt til kjøring til og fra slike arrangementer.
3.
For slike trial- og enduromotorsykler gjelder de vanlige tekniske krav i denne forskrift. Dog gjelder følgende:
3.
1.
Grensen for maksimalt støynivå er 87 dB (A) for trialmotorsykkel ved en gjennomsnittlig stempehastighet på 6,5 m/s og 94 dB (A) for enduromotorsykkel ved en gjennomsnittlig stempelhastighet på 11 m/s målt ved standstøymåling etter ECE-reg.nr. 51.
Turtallet som skal benyttes under støymåling, bestemmes etter følgende formel:
N = (30.000 X CM) / L
der
N
= turtall i omdr/s
 
CM
= gjennomsnittlig stempelhastighet i m/s (6,5m/s for trial- og 11 m/s for enduromotorsykkel)
L
= slaglengde i mm
3.
2.
Både trial- og enduromotorsykkel tillates brukt uten speil.
3.
3.
Både trial- og enduromotorsykkel tillates brukt uten tenningslås, hjullås, styrelås eller annen fast montert låseinnretning med likeverdig sikkerhet.
3.
4.
Skjerming av hjul skal være i overensstemmelse med reglement utstedt av Norges Motorsykkelforbund.
3.
5.
Dokumentasjon for støynivå og bremsevirkning kreves ikke framlagt ved godkjenning.

§ 8-7.  Spesielle bestemmelser for ambulansebil
1.
Generelt
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for ambulansebil som skal godkjennes etter 1. oktober 2006 og gjelder i tillegg til bestemmelsene ellers i denne forskrift.
2.
Definisjoner
2.
1.
Ambulansebil: Motorvogn gruppe M som er spesielt utstyrt for transport av syke eller tilskadekomne personer.
2.
2.
NS-EN 1789: Betegnelse på vedtatt norsk og europeisk ambulansestandard, 1. utgave mars 2000 som endret ved NS-EN 1789:1999/A1, 1. utgave mars 2003. Også senere utgaver av samme standard kan legges til grunn.
3.
Innfesting av utstyr, herunder båre, samt innfesting av pasient på båre
Alt utstyr i bårerom, herunder båre, skal kunne innfestes eller innplasseres i kjøretøyet på en forsvarlig måte. Båre skal være utstyrt slik at liggende pasient kan fastholdes til båren på en forsvarlig måte.
Kravene i dette nummeret anses oppfylt hvis kravene i NS-EN 1789, pkt. 4.5.9 og 5.3, er oppfylt.
4.
Beskyttelsesvegg
4.
1.
Det skal være montert beskyttelsesvegg mellom fører- og bårerom. Denne skal tilfredsstille følgende krav:
  •
Veggen skal dekke hele rommets bredde og høyde.
Hvis veggen er utstyrt med dør som kan bli stående i åpen stilling, skal denne lukkes automatisk, uten å kunne gli opp, når kjøretøyet er i bevegelse.
Veggen skal være utstyrt med ett eller to vinduer, plassert minst 100 mm fra hverandre. Hvert vindu skal ha et areal på maksimalt 0,12 m² . Vindu skal være utført i materiale som tilfredsstiller kravene i direktiv 92/22/EØF eller amerikansk standard AS4 eller AS5. Ett av vinduene skal kunne åpnes fra begge sider. Vindu skal være utstyrt med justerbar avskjerming, som hindrer at lys fra bårerom kan sjenere fører.
Beskyttelsesvegg som er i henhold til NS-EN 1789 punkt 4.4.4 anses å oppfylle kravene i dette nummeret.
4.
2.
Beskyttelsesvegg, unntatt vindu, skal være forsvarlig polstret på flaten som vender mot bårerommet, i hele bredden og i høyden minimum fra bårens overside under båremadrass og opp til tak.
4.
3.
Beskyttelsesvegg, unntatt vindu, skal ha slik styrke at den gjennom et prøvelegeme kan påføres en kraft som tilsvarer 7,5 kN uten at det oppstår brudd, og uten at den varige deformasjonen overstiger 100 mm. Prøvelegemet skal være kvadratisk med sidekanter 50 mm, og eventuell avrunding av kantene skal ha radius høyst 5 mm. Kraften skal virke fremover parallelt med bilens lengderetning.
5.
Beskyttelse mot brann
Alt bygge- og isoleringsmateriale i bårerom skal ha en forbrenningshastighet som ikke overstiger 100 mm/min., testet etter ISO standard 3795 eller forbrenningsegenskaper som tilfredsstiller direktiv 95/28/EF.
Materiale med forbrenningsegenskaper som tilfredsstiller NS-EN 1789 punkt 4.4.1 anses å oppfylle kravene i dette nummeret.
6.
Farge og merking
6.
1.
Utvendig farge skal være ensfarget gul med fargekode RAL 1016 eller tilsvarende farge.
6.
2.
Foran skal det være merket «AMBULANSE». Begge sider og bak skal være merket med «AMBULANSE» og telefonsymbol i kombinasjon med det til enhver tid gjeldende telefonnummer for medisinsk nødhjelp. Bokstaver, tall og symboler skal ha en høyde på minimum 100 mm. Merking på karosseri skal være grønn og merking på vindusflate skal være hvit eller kombinasjonen grønn med hvit bakgrunn. Merkingen skal ha reflekterende egenskaper minst tilsvarende mikro-prismatisk refleksmateriale.
6.
3.
Annen tillatt merking:
  •
Identifikasjonsmerking relatert til tjenesten som ambulansebil. Bokstaver og tall skal ha en høyde på maksimalt 80 mm og symboler en størrelse på maksimalt 350 mm langs ytterkant og diameter maksimalt 350 mm. Hvis refleksmateriale benyttes skal dette ha reflekterende egenskaper tilsvarende klasse 1.
Markeringsstripe foran, på begge sider og/eller bak i høyde under vinduene. Stripen skal være i grønt og hvitt rutemønster og med maksimal bredde 100 mm. Hvis refleksmateriale benyttes skal dette ha reflekterende egenskaper tilsvarende klasse 1.
For merking på horisontal takflate gjelder ikke begrensningene i størrelse og refleksjon.
Refleksklasse og farger i nr. 6.2 og 6.3 refererer til norsk og europeisk standard NS-EN 12899-1. Grønnfargen som skal benyttes er alternativet «green» i standarden.
7.
Baklys og nødsignallys bak
Baklys og nødsignallys bak på kjøretøyet skal tilfredsstille krav til synlighet i § 28-4 henholdsvis nr. 6 og 7 eller § 28-1 for minimum ett lyktepar for hver funksjon når bakluke/bakdører står i åpen stilling.
8.
Krav om dokumentasjon
Ved godkjenning skal det fremlegges dokumentasjon fra kompetent, uavhengig laboratorium eller fra produsent av bilen eller produsent av ombyggingen til ambulansebil om at kravene i nr. 3, 4, 5 og 6 er oppfylt. Dokumentasjon for at kravene i nr. 3 vedrørende innfesting av båre og fastholdelse av pasient til båre er oppfylt, skal imidlertid komme fra kompetent, uavhengig laboratorium.
9.
Unntaksbestemmelser
For Forsvarets og Sivilforsvarets ambulansebiler som ikke brukes i den sivile beredskapstjenesten, gjelder ikke kravene i denne paragraf.
Innhold
Kap. 1. Generelle bestemmelser
Kap. 2. Definisjoner
Kap. 3. EØF-typegodkjenning av biler og deres tilhengere
Kap. 4. EØF-typegodkjenning av to- og trehjulede motorvogner
Kap. 5. EF-typegodkjenning av traktor, tilhenger til traktor og utskiftbar trukket maskin
Kap. 6. Nasjonal godkjenning av kjøretøy og deler m.m.
Kap. 7. Reparasjon - ombygging - oppbygging
Kap. 8. Spesielle kjøretøy
Kap. 9. Alminnelige bestemmelser om konstruksjon og utstyr
Kap. 10. Vektgaranti, vektfordeling og dimensjoner
Kap. 11. Ramme eller annen bærende konstruksjon
Kap. 12. Aksler, fjærer, belter og støtdempere
Kap. 13. Hjul, dekk
Kap. 14. Karosseri, lasteplan m.m.
Kap. 16. Bilbelter/ sikkerhetsbelter/ merking
Kap. 17. Inn- og utgang, nødutgang
Kap. 18. Sitteinnretninger, persontall
Kap. 19. Betjeningsinnretninger m.m.
Kap. 20. Oppvarming, ventilasjon og klimaanlegg
Kap. 21. Styring
Kap. 22. Drivstoffanlegg
Kap. 23. Motor og drivverk
Kap. 24. Støy
Kap. 25. Avgass
Kap. 26. Bremser
Kap. 27. Elektrisk utstyr, elektromagnetisk støy
Kap. 28. Lys, lyssignal, refleks
Kap. 29. Lydsignal
Kap. 30. Speil
Kap. 31. Vindu m.m.
Kap. 32. Skjerming av hjul
Kap. 33. Underkjøringshinder
Kap. 34. Låsutstyr, tyverisikring
Kap. 35. Hastighetsmåler
Kap. 36. Transportutstyr
Kap. 37. Hjelpe- og arbeidsutstyr
Kap. 38. Tilhengerkopling - drag
Kap. 39. Kjennemerker, antall og plassering
Kap. 40. Brannslokkingsapparat
Kap. 41. Varseltrekanter og refleksvester
Kap. 42. Styrthjelmer
Kap. 43. Barnesikringsutstyr
Kap. 44. Sidehinder
Kap. 45. Lastsikringsutstyr
Kap. 46. Vernedress
Kap. 47. Hastighetsbegrenser
Kap. 48. Kollisjonsegenskaper for bil
Kap. 49. Drivstofforbruk og CO2-utslipp
Kap. 50. Gjenbruk, gjenvinning og nyttiggjøring
Vedlegg 1 til kjøretøyforskriften
Vedlegg 2 til kjøretøyforskriften
  
Ord for dagen
3856
Nå skal jeg vise deg hvem som er mann i huset, sa mannen, han satt under bordet og ville ikke komme frem fordi kona skulle denge ham.
Dansk ordtak
  
Forskrifter til Vegtrafikkloven
Alfabetisk
Kronologisk