LS   
Barne- og ungdomsarbeider

Kapittel 1. Faglig-metodiske problemstillinger
 
1.1. Innledning
Opplæringen i VKI barne- og ungdomsarbeiderfag foregår i skole. Det vil være en pedagogisk utfordring å organisere opplæringen slik at elevene kan oppnå praktisk-pedagogisk innsikt som de seinere kan bruke i bedriftsopplæringen. Et aktuelt mål er å legge til rette for at elevene kan oppleve sammenhengen mellom det de arbeider med i skolen, og den hverdagen de møter i sitt arbeid med barn og unge.
Elevene bør trekkes med i planleggings- og vurderingsarbeidet Gjennom aktiv deltakelse i arbeidet med læringsmål, arbeidsplaner og ulike sider både i skolevurderingen og i elevvurderingen kan elevene både få utviklet innsikt i sin egen rolle og forståelse for ulike roller i arbeids- og samfunnsliv.
Viktige innfallsvinkler til arbeidet med realisering av læreplanene vil utifra didaktisk relasjonstenkning blant annet være: mål - elevforutsetninger - rammefaktorer - arbeidsmåter - innhold - vurdering.
Utifra sine forutsetninger bør elevene så tidlig som mulig delta i arbeidet med å giøre læreplanmål om til læringsmål og arbeidsplaner. Dette vil særlig være relevant for de elevene som kan ha en framtid i pedagogisk virksomhet Veiviseren gir en god beskrivelse av denne prosessen og illustrerer den med eksempler.
Arbeidsmåter og innhold i opplæringen og organisering av den må tilpasses de lokale forutsetningene og vurderes systematisk i forhold til læreplanmålene og de overordnede målene Ved at elevene er aktivt deltakende i både planleggingsarbeidet og vurderingsarbeidet, vil de kunne forstå og ta ansvar for egen utvikling og læring.
Det er spesielt viktig at en kan organisere opplæringen på dette VKI-kurset slik at elevene kan få innsyn i de forskjellige arbeidsoppgaver de kan få som lærlinger eller yrkesutøvere. Det er også viktig at de får anledning til å prove ut ulike teorier i praksis Mye tyder på at dette motet mellom liv og lære kan være en god læringsarena, og det kan legges til rette for det ved enkle tiltak som ekskursjoner til og "gjesteforelesere" fra aktuelle institusjoner. Så langt det er mulig, bør klassens lærergruppe prioritere temaer og prosjektarbeid slik at elevene får anledning til å arbeide direkte med målgruppen barn og unge. Dette vil en kunne oppnå ved for eksempel å blokklegge timer til sang, musikk, drama og knytte dette til praktisk gjennomføring eller framforing i en institusjon. I mange tilfeller vil institusjonene være spesielt glad for innsats fra elever for eksempel i forbindelse med juleforberedelse, gårdsbesøk, skidag osv.
Ved skoler som ønsker mest mulig kontakt med miljøet utenfor, kan det være en vei a ga a legge til rette for at valgfagstimene kan brukes til en egen praksisperiode på to uker. En annen løsning kan være at skolen godkjenner frivillig innsats i for eksempel ungdomsklubber, idrettslag, speideren, skolemusikken osv. som valgfag.
Elevenes viktigste redskap i sitt arbeid med barn og unge er de selv, deres kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Derfor er det viktig at elevene selv lærer seg presentasjonsteknikker:
    å stå i fokus, ta ledelse, styre ulike grupper, ta aktivt del i gruppeframlegginger og rollespill, osv.
 
1.2. Sosialfag
Sosialfaget kan deles inn i følgende hovedemner: rolle/etikk, lovgivning/miljø og det å være ny i landet.
Valg av metoder
Konkretisering av læringsmål og arbeidsplaner bor skje gjennom samarbeid mellom lærere og elever En måte å gjøre læresituasjonen aktuell og levende på er å gi elevene anledning til å bruke sine egne erfaringer. Læreren bor hjelpe dem til å få tak i sine egne opplevelser, og gi hjelp til å beskrive følelser, tanker, verdier og holdninger i konkrete oppgaver som kan være yrkesrelaterte.
En slik oppgave kan være å lede elevene tilbake til den situasjonen de befant seg i da de skulle bestemme seg for hvilket grunnkurs de skulle velge. Samtalen kan for eksempel resultere i at elevene går sammen i grupper og lager informasjon om utdanningen i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Informasjonen kan brukes overfor ungdomsskoleelever som står foran et lignende valg dette skoleåret. Denne oppgaven kan også hjelpe elevene til å bli oppmerksomme på metoder i pedagogisk arbeid. Når elevene skal gjøre rede for hva de vil formidle av budskap (mål/innhold), må de også ha en plan for hvordan dette kan formidles (metode). Under prosessen fram mot det ferdige resultatet vil læreren naturlig ha en veilederrolle.
Denne måten å arbeide på kan også gi elevene erfaringer med vitenskapelig metode. Læreren kan med en undrende og positiv spørrende holdning til stoffet oppmuntre elevene til selv å være utforskende og kritiske i sin holdning til eget og andres arbeid.
Roller og etikk
Det er nødvendig med fleksibilitet i opplæringen for å imøtekomme samfunnets behov og ønsker. Ved å lære å opptre åpent og søkende kan elevene bli beredt til å klargjøre og definere roller. Lærer og elever kan i fellesskap liste opp kjennetegn på yrkesroller, og aktuelle kriterier kan være utdanning, ansvar, arbeidsoppgaver, stillingsinstrukser, lønn, arbeidstid osv. Arbeidstakere fra aktuelle arbeidsplasser kan inviteres til skolen for å fortelle om arbeidet sitt, eller elever og lærer kan gjennomføre ett eller flere bedriftsbesøk. Har elevene forberedt seg godt til å mote ansatte fra forskjellige typer arbeidsplasser som har ulike typer arbeid, vil de få mulighet til å øke sin forståelse for faget og for de arbeidsoppgavene som venter dem.
Kunnskap om yrkesetiske norner og regler er en viktig del av forståelsen av hvordan et yrke utøves. Kjennskap til skrevne og uskrevne regler for yrkesutøvelse kan tilegnes i samarbeid med arbeidslivet. Læring av yrkesetikk krever i tillegg til kunnskap også praktiske erfaringer og utvikling av egne holdninger. En kan sette fokus på den praksis som skjer i klasserommet og de holdninger hver enkelt har i forhold til faglige spørsmål. Det krever at elevenes holdninger blir utfordret i konkrete sammenhenger.
Eksempler på konfronterende oppgaver
Elevene kan enkeltvis få i oppgave å skrive ned nøyaktig hva de vil Si til en medelev som forstyrrer de andre i deres arbeid eller boikotter arbeidet i klasserommet. Tekstene kan sammenlignes og vurderes i forhold til hvilke holdninger og verdier de formidler. De kan for eksempel vurderes ut fra følgende kriterier: om de er formanende, belærende, dømmende, rosende, hånende, forklarende, støttende, appellerende osv. Elevene kan i denne prosessen bli oppmerksomme på hvordan hver enkelt av dem formidler sine holdninger.
En elev kan få i oppdrag å forsvare et relativt uholdbart oppdragerstandpunkt. Det kan for eksempel være at barn bor få lov til å drikke alkohol fra de er små, slik at de lærer seg å bruke alkohol på en fornuftig måte. En gruppe på to-tre elever kan få i oppgave å angripe standpunktet. Slike øvelser egner seg også godt for å øve seg opp i å observere. Dersom en skal observere, bør det avtales på forhånd hva som er formålet med observasjonene.
Lovgivning og miljø
I læreplanen er målene for disse emnene i stor grad beskrevet som tilegnelse av fakta. Elevene skal ha kjennskap til, kunne diskutere, osv. Men elevene skal også få innsikt i og forståelse for lover og regelverk som er relevant for deres framtidige yrke. Den metodiske utfordringen ligger i å motivere for tilegnelse av fakta. Et viktig prinsipp kan være å skape nærhet til stoffet slik at elevene kjenner igjen de fakta som lover og regler representerer. Eksempler på slike måter å nærme seg stoffet på kan være å
bruke brosjyremateriell beregnet på publikum generelt og sammenligne dette med utdrag av lovtekster
individualisere stoffet; hva betyr enkeltbestemmelser for meg som elev, arbeidstaker eller part i en sak overfor det offentlige, osv.?
bruke edb til utarbeiding av statistikk, f.eks. utviklingen av barnehagetilbudet over tid i kommunen, barnevernstiltak i kommunen og fylket de siste årene, påtalebeslutninger og lovbrudd i forhold til alder, kjønn og tidsperiode i nærmeste lensmanns eller politidistrikt, osv.
bruke generalplaner/reguleringsplaner, eventuelt utkast til slike planer, for analyse av veitrasevalg, utbygging av gangstier/fortau, parkeringsplasser, fartshindringer eller andre tiltak for sikring av barns skoleveier, arealer til idrett, lekeplasser og andre tiltak som berører barn og unges muligheter til aktiviteter i fritiden, osv.
bruke historisk bildemateriale med barn i lek og arbeid
arbeide med situasjonsbeskrivelser der elevene må finne svar i lover, forskrifter og rundskriv for å lose en oppgave.
Barne- og ungdomsarbeiderfaget er lagt under lov om fagopplæring i arbeidslivet. Normalt vil elevene gå to år i skole og inntil to år i bedrift. Neste skoleår er elevene lærlinger. Et aktuelt spørsmål i den sammenheng er: Hvilke rettigheter og plikter har en lærling i forhold til lov om fagopplæring? Hvilke rettigheter og plikter har lærebedrifter?
  Slik kan en situasjonsbeskrivelse være for å få kunnskap om lover og regler:
  Familien Gunnarson kom tilflyttende til en småby et sted i Norge. Familien består av mor Anne 39 år, far Knut 38 år og barn Oda 3 år, Snorre 10 år og Sverre 18 år.
  Oda har fått tilbud om barnehageplass og er den første i familien Gunnarson som skal gå i barnehage. Både mor og far er spent på hva tilbudet går ut på, og hvilke rettigheter og hvilke plikter som følger med et barnehagetilbud. De henvender seg til barnehagen for å få informasjon om dette. Lag et skriftlig svar til Odas foreldre.
  Familien har nettopp fått brev om at Snorre ikke får plass i skolefritidsordningen i skolekretsen. Foreldrene har bestemt seg for å klage på dette vedtaket til styret i den foreldredrevne skolefritidsordningen. Utarbeid denne klagen og vis til hvilke regler og bestemmelser som kan tale for at de har rett til å klage på vedtaket.
  I det nye boligområdet familien Gunnarson har flyttet til, var det tegnet inn en lekeplass som kommunen hadde vedtatt å opparbeide. Etter at alle husene er kommet opp og de fleste har bodd der et par år, er lekeplassen fortsatt ikke opparbeidet. Velforeningen har innkalt til et mote der det skal diskuteres hva en skal gjøre med dette. Lag et forslag til aktuelle måter å arbeide på for å få kommunen til å opparbeide lekeplassen slik det var forespeilt innbyggerne i dette boligfeltet.
Ny i landet
Når det gjelder fremmedspråklige, kan det arbeides både med nyankomne og med andregenerasjons innvandrere. Emnene om fremmedspråklige krever faktakunnskaper som et viktig grunnlag for å motvirke usikkerhet og frykt for det ukjente. Den største utfordringen ligger likevel i å gi innholdet i dette emnet en konkret og praktisk anvendelse og forståelse. Dette kan en trolig best oppnå gjennom direkte kontakt med mennesker. Her kan en samarbeide med lokale institusjoner som barnehager, skolefritidsordninger, statlige mottak for asylsøkere og flyktninger, internasjonale kultursentre eller innvandrerorganisasjoner om å finne anledninger og praktiske opplegg som bringer elevene i kontakt med fremmedspråklige. Kanskje er noen av elevene i klassen fremmedspråklige, eller naboene har slik bakgrunn. Det kan være konkrete opplegg der elevene tar ansvar for å gi informasjon til fremmedspråklige om det norske skolesystem generelt og fagutdanningen spesielt, tradisjoner og høytider i norsk kultur, barneoppdragelse, osv. Dersom det ikke er mulig å få til slike kontakter, bor en likevel legge vekt på å få belyst fremmedspråkliges tanker og opplevelser om det norske samfunnet gjennom video/film eller artikler og litteratur. Dette emnet kan det arbeides med på ulike måter, f.eks. gjennom å
invitere morsmålstrenere/lærere som arbeider i barnehage eller grunnskole til skolen for å få dem til å fortelle fra sitt arbeid
invitere fremmedspråklige som har bodd en stund i landet, til å fortelle om sine erfaringer med å være ny i landet
prosjektarbeid med temaer som for eksempel:
 
a.
eventyr og fortellertradisjoner fra Pakistan, Sri Lanka, Chile osv.
 
b.
leker og leketradisjoner som innvandrere og flyktninger har med seg fra hjemlandet
 
c.
regler og normer for oppdragelse i ulike kulturer
arbeide med egne holdninger ut fra (beskrevne) situasjoner eller artikler og leserinnlegg i lokalpressen
besøke et innvandrersenter
besøke fast et innvandrersenter, f.eks. en formiddag per måned, for å gi et tilbud til barn og unge (eventyrstund, dukketeater, dukketeaterverksted, kulturutvekslingsverksted for presentasjon av ulike kulturelle uttrykksmåter som musikk, litteratur, dans, bildekunst og kunsthåndverk, diskusjonsgrupper med valgfrie temaer for ungdom, osv.)
invitere fremmedspråklige elever til å fortelle om sine erfaringer i klassen
Metodiske veiledninger i internasjonalisering og om språklige minoriteter på alle studieretninger og håndboken og ideheftet "Fremmedspråklige som ressurs" kan gi nyttig informasjon om fremmedspråklige og ideer til hvordan det kan arbeides med dette emnet.
 
1.3. Helsefag
Helsefaget kan deles inn i tre hovedemner: forebyggende helsearbeid, funksjonshemninger og omsorgssvikt/mishandling/mobbing.
Forslag til metodevalg
De fleste hovedmomentene er formulert slik at eleven skal kjenne til, definere eller ha kunnskap om et emne. Det vil være naturlig at læreren både formidler kunnskap og legger forholdene til rette for at elevene kan samarbeide om å tilegne seg stoffet og ta ansvar for egen læring.
Noen av emnene krever praktiske øvelser og erfaringer med observasjon. Praktiske øvelser kan elevene til en viss grad skaffe seg i nærmiljøet hvor barn og unge oppholder seg. De kan også bruke medelever som objekt for observasjoner.
Forebyggende helsearbeid
Gjennom ulike oppgaver kan elevene skaffe seg informasjon om for eksempel hvor vanlige barnesykdommer er i et nærmere avgrenset område, som en kommune eller en bydel. I denne sammenheng kan helsestasjoner og institusjoner for barn og unge være viktige informanter.
Samarbeid med praksisfeltet kan gi informasjon om hvordan det forebyggende arbeidet drives på ulike arbeidsplasser. En kan invitere helsesøsteren, styreren i en barnehage, lederne i skolefritidsordning og klubbvirksomhet til skolen for å undervise i emnet. Til en viss grad kan en også gjennomføre undersøkelser ved hjelp av spørreskjema og intervju. Det bør likevel ikke legges opp til for mange besøk for å intervjue de ansatte i institusjonene. Dersom praksisfeltet skal belastes med pågang fra elever, bør det avtales på forhånd.
Elevene kan på grunnlag av kjennskap til forekomsten av ulike bakterier gjennomføre hygieniske tiltak for å begrense smitte på egen skole. På grunnkurset har elevene fått opplæring i dagliglivets hygiene, og gjennom kost og ernæring har de fått opplæring i å arbeide etter hygieniske retningslinjer. Elevene kan arbeide med å planlegge gode rutiner for å bryte smitteveier ved å ta utgangspunkt i dagsrytmer, eller gjennomgå planskisser av lokaler hvor barn oppholder seg. Det kan være alt fra barnehager med forskjellige driftsformer, skolefritidsordninger, skoler med vekt på bruken av spesialrom som skolekjøkken og gymnastikksal til junior- og ungdomsklubber der matlaging og kioskvirksomhet inngår i tilbudet. Noen av disse institusjonene kan kanskje være behjelpelige med kopier av planløsninger og eventuelle reglementer, rombruksregler og kvalitetssikringsplaner.
Funksjonshemninger
Elevene kan arbeide i grupper for å finne ut hvilke aktivitetstilbud og hjelpetiltak for funksjonshemmede som finnes i skolens lokalmiljø. Her kan kommunene, hjelpemiddelsentralene i fylkene og interesseorganisasjoner for funksjonshemmede ha viktige opplysninger. Noen kommuner har ansatt egne konsulenter som arbeider spesielt med tilbud til funksjonshemmede. Disse kan også være aktuelle som forelesere for å gi informasjon om hjelpetiltak og aktivitetstilbud for funksjonshemmede. Arbeidsmarkedsetaten vil kunne være nyttig når det gjelder informasjon om ulike arbeidstiltak for funksjonshemmede.
Ett av de temaene i læreplanen som krever at elevene får prøve ut ferdigheter i praksis, er prinsippet om medvirkning fra bruker. En tilnærmingsmåte kan være å la elevene arbeide i grupper på tre - fem. De kan få forskjellige roller, som brukere av et hjelpemiddel, tilretteleggere og veiledere i bruken av materiellet og observatører som kan kommentere prosessene i øvelsessituasjonen. Hjelpemiddelsentraler, sykehus, syke- og aldershjem og produsenter av hjelpemidler kan trolig være behjelpelige med å låne ut hjelpemidler for en kortere periode. Det kan også være aktuelt å ta kontakt med organisasjoner og invitere funksjonshemmede til skolen for å la dem fortelle om sine erfaringer og hvordan de opplever prinsippet om brukermedvirkning i praksis.
Dersom det ikke er mulig å få en til skolen som har innsikt i hva det innebærer å ha en funksjonshemning, kan litteratur være en erstatning. Finn Carling for eksempel har beskrevet i sine bøker hvordan det er å være funksjonshemmet. Med utgangspunkt i en bok som "I et rom i et hus i en have" kan elevene drøfte hvordan de opplever Finn Carlings beskrivelse av det å være et funksjonshemmet barn. Bruk av video/film om funksjonshemmede er også aktuelt som utgangspunkt for diskusjon.
Et av målene i psykologi er at elevene skal ha kjennskap til hvordan holdninger og forventninger virker inn på atferd og sosialt samspill mellom mennesker. En oppgave kan være å finne eksempler på hvordan fordommer påvirker våre handlinger, f.eks. i omgang med andre mennesker med ulike typer funksjonshemninger.
Omsorgssvikt/mishandling/mobbing
Omsorgssvikt, mishandling og mobbing er et økende problem, og læreren må være klar over at det kan være elever i klassen som har opplevd overgrep. Derfor må man være spesielt oppmerksom og forsiktig når slike temaer blir behandlet. Det kan være mye stoff å finne i mediene for å få fram hvordan denne type problemer blir behandlet. Artikler og bildestoff kan studeres og vurderes ut fra ulike formål og ut fra hvilke målgrupper de henvender seg til. Elevene bør ha søkelyset både på hvilke budskap som formidles, og på den betydning mediene kan ha når overgrep avdekkes. Dette gjelder både i forhold til enkeltpersoner, grupper og det offentlige.
Dette temaet kan også være egnet for tverrfaglig samarbeid, f.eks. i forhold til norsk. Det finnes en del litteratur hvor mennesker som har opplevd omsorgssvikt og/eller mishandling, beskriver sine opplevelser og erfaringer. I vanlig skjønnlitteratur og i barnebøker finner vi også beskrivelser som kan danne utgangspunkt for diskusjoner i klasserommet. Det kan være beskrivelser av årsaker til omsorgssvikt og mishandling, hvordan dette foregår, og hvordan overgrep mot barn kan unngås. Eksempler på litteratur som behandler denne type problemer, er Magnhild Haalkes bok "Allis sønn", Astrid Lindgrens bok "Mio, min Mio" og Paal Grinderuds bøker "Alene, nå igjen" og "Den mystiske isbreen".
Det finnes også videoer og lysbildeserier som tar for seg dette temaet. Det er materiell som kan anskueliggjøre stoffet på en informativ måte. Noe av det materiellet som er tilgjengelig, er beregnet på faggrupper med spesialkompetanse. En bør derfor klargjøre for elevene hvilken rolle de vil få i sitt arbeid, og hva en forventer at de skal gjøre i ulike situasjoner som kan oppstå.
 
1.4. Psykologi
Psykologifaget kan deles inn i følgende tre hovedemner: utviklingspsykologi, kommunikasjon og gruppepsykologi og sosialisering.
Utviklingspsykologi
Temaet utviklingspsykologi stiller krav til elevene i forhold til faktakunnskaper om barns utvikling fram til voksen alder. Det er viktig at en bygger på den kunnskapen om utviklingspsykologi som elevene har med seg fra grunnkurset.
Faget krever at elevene skal kunne anvende kunnskaper i psykologi i praktisk arbeid med barn og unge. Lærerens utfordring er å hjelpe elevene til å oppdage overføringsverdien til praktisk pedagogisk arbeid. Det kan for eksempel være å se sammenhengen mellom kunnskap om barns behov og det å skape gode forutsetninger for læringen eller se sammenhengen mellom sanseapparatet og barns evne til å tolke inntrykk. Her vil lærerens erfaringer og forslag til konkrete eksempler være av stor betydning. Film og video om barns utvikling og om barn og voksne med funksjonshemninger kan være med på å synliggjøre dette for elevene. Det bør legges vekt på å gi elevene trening i å anvende kunnskaper om utviklingspsykologi på praktiske eksempler hentet fra deres egen og barns hverdag. En god rutine kan være å avslutte sekvenser med tilegnelse av faktakunnskaper med konkrete oppgaver og situasjonsbeskrivelser hvor elevene skal anvende det de har funnet ut om barns utvikling.
Tema: Arv og miljø
Det er viktig at vi bruker det elevene har lært om arv og miljø på grunnkurset.
  Forslag
En starter med en assosiasjonsfase der elevene "summer" om hva de legger i begrepene arv og miljø.
Læreren, eventuelt elevene, skriver forslagene på tavlen, og sammen kommer de fram til definisjon og forståelse av begrepene.
Elevene har et kort gruppearbeid om hvordan arv og miljø påvirker barns og unges utvikling. Gruppesvarene legges fram i plenum, og det utarbeides et konkluderende referat.
Prosess og resultatvurdering er avtalt på forhånd.
Kommunikasjon
Temaet kommunikasjon krever faktakunnskaper og praktiske øvelser i konkrete situasjoner. Etter en periode hvor elevene har arbeidet med kommunikasjonsteori, bør de få anledning til å prøve ut noe av kunnskapen i konkrete øvelser. Et forslag kan være å utarbeide gruppeoppgaver med problemstillinger som elevene må ta standpunkt til på relativt kort tid. Til slike oppgaver bør det alltid være noen som observerer og vurderer prosessen systematisk, slik at det kan gis en relativt objektiv beskrivelse av det som skjedde.
  Eksempler
Øvelser i enveis- og toveiskommunikasjon
Klassen deles inn i grupper på sju-åtte elever. En av elevene velges til avsender, to til observatører, og resten er mottakere. Observatørene tar tiden og registrerer mottakernes ikke verbale reaksjoner.
  Avsenderen har fått ett geometrisk mønster som ikke skal vises til mottakerne. Avsenderen sitter med ryggen til mottakerne og forklarer mønsteret, mens mottakerne skal tegne det avsenderen forklarer. Dette skal være ett eksempel på enveiskommunikasjon, og derfor får ikke mottakerne mulighet til å spørre. Etter at avsenderen er ferdig med å forklare figuren, får elevene sammenligne den med det mottakerne har tegnet.
  Deretter skal avsenderen forklare en ny figur, men nå får mottakerne lov til å spørre avsenderen fordi det skal være toveiskommunikasjon.
  Etter at en er ferdig med øvelsene, skal deltakerne sammenligne de to kommunikasjonsformene. Hvilken kommunikasjonsform likte de best, og hvorfor? Observatøren kommenterer hvordan gruppen fungerte, og forteller hvor lang tid den brukte på hver øvelse.
Andre eksempler på øvelser kan en blant annet finne i boken "Livet i klasserommet" av Schmuck/Schmuck.
Elevene arbeider i grupper med situasjonsoppgaver som beskriver et problem
  Du er svært trett etter en lang arbeidsdag. Du trenger å sitte ned og hvile en stund. Du skulle gjerne bruke denne tiden til å lese avisen. Men din fireåring maser hele tiden for å få deg til å leke med ham. Han trekker deg i armene, krabber opp på fanget ditt og krøller sammen avisen. Å leke med ham er det siste du kan tenke deg å gjøre.
  Hva ville du si til barnet i denne situasjonen?
  Skriv ned nøyaktig hva du vil si/gjøre.
  Elevene vil sannsynligvis komme med svar som tilsvarer de "tolv typiske" som Thomas Gordon har satt opp, jf. "Snakk med oss, lærer".
 
1. svartype: Gi direktiv
Eksempel: Nå slutter du å mase!
2. svartype: Gi råd eller forslag til løsning.
Eksempel: Du kan ta fram toget og leke med det.
Eller: Kan du ikke gå og leke med Martin i stedet?
3. svartype: Advare, formane, true.
Eksempel: Hvis du ikke slutter, får du ikke sjokolade jeg hadde tenkt å gi deg.
  Deretter drøfter læreren med elevene alternative reaksjonsmåter. Hensikten er å komme fram til en del prinsipper som ligger til grunn for god kommunikasjon.
Gruppepsykologi og sosialisering
I temaet gruppepsykologi og sosialisering kan en arbeide etter arbeidsgruppemetoden. Elevene kan for eksempel velge en oppdragelsesform som de vil arbeide spesielt med. De som har valgt den samme oppdragelsesform, utgjør en gruppe. Alle gruppene kan arbeide med det samme spørsmålet, men med den form for oppdragelse de har valgt. Gruppene kan få i oppdrag å beskrive nærmere hvordan oppdragelse påvirker barns og unges utvikling i personlighet og i tilpasning til det voksne liv. Lærerens oppgave kan være å veilede om litteratur, film og video, eller å henvise til andre lærere, bibliotekar osv. Denne arbeidsformen kan også brukes når flere klasser arbeider sammen, noe som kan gi bedre utnyttelse av faglige ressurser. Andre arbeidsformer som kan benyttes, er:
gruppearbeid om sosialisering og ulike former for oppdragelse
klassediskusjoner om elevenes egne erfaringer med ulike oppdragelsesformer
utarbeiding av skjemaer der kjennetegn ved ulike former for oppdragelse beskrives
forslag til hvilke menneske-, verdi- og livssyn som kan kjennetegne de ulike oppdragelsesformene
presentasjon av gruppearbeid i klassen ved bruk av veggavis, elevforedrag, rollespill o.l.
oppsummering og drøfting av resultater av arbeid ved hjelp av skriftprosjektør eller tavle
Her kan en brake eksempler på gruppedynamiske oppgaver som går ut på at elevene skal vurdere seg selv i gruppen. Før en bruker slike øvelser, bør elevene få innføring i hvilke betingelser som bør være til stede i en gruppe for at den skal kunne fungere godt.
  Hvordan er jeg vanligvis når jeg arbeider i en gruppe?
Oppgaveorienterte funksjoner
 
-
Gir informasjon
 
-
Søker informasjon
 
-
Oppsummerer/trekker konklusjoner
 
-
Tar ledelsen/initiativ
 
-
Vurderer gruppens arbeid
Individuelle funksjoner
 
-
Søker støtte fra andre
 
-
Avbryter andre
 
-
Presser fram synspunkter
 
-
Trekker seg tilbake/gir blaffen
Gruppebevarende funksjoner
 
-
Oppmuntrer/støtter forslag/ideer
 
-
Passer på at alle slipper til
 
-
Løser opp/demper motsetninger
 
-
Letter spent atmosfære
Dette er ment som grunnlag for egenvurdering for elevene. Etter at elevene har gjennomført den, setter de opp områder de ønsker å forbedre. Etter en måned kan en gjenta denne øvelsen og sammenligne med resultatet fra første gang.
 
1.5. Pedagogikk med metodelære
Faget pedagogikk med metodelære kan deles inn i følgende hovedemner: pedagogisk teori, grunnlaget for praktisk-pedagogisk arbeid og estetiske aktivitetsfag.
For å nå målene er det viktig å benytte seg av både interne og eksterne læringsmiljøer. Skolen bør orientere seg utad i det arbeids- og samfunnsliv som støtter opp under målene, og som skolen kan trekke veksler på. I tillegg bør skolen trekke inn virksomheter som skal ha lærlinger, for gjensidig informasjon.
Pedagogisk teori
Elevene kan arbeide individuelt eller i grupper for å finne Ut hvordan praksis i pedagogisk arbeid har endret seg over tid. Verdifulle kilder kan være bruk av bildemateriale fra barnehager, samtaler med eller foredrag av pensjonister som har arbeidet i barnehager i lengre tid, samtaler med eller foredrag av lokalhistorikere. Elevene kan presentere resultatene sine som bildemontasjer med tekster på en utstilling i skolens lokaler eller de kan lage hefter, gjerne i samarbeid med elever fra formgivingsfag. Denne typen produkter er det ofte stor interesse for i skolenes lokalsamfunn. Det kan derfor være viktig å finne fram samarbeidspartnere som ser verdien av denne typen arbeid, og som kan være behjelpelige i prosessen. Her vil både privatpersoner som har arbeidet i praksisfeltet i mange år, fagorganisasjoner, lokalhistorikere, biblioteker med sine artikkel- og klipparkiv, og ikke minst pressen med sine foto- og emnearkiv, være aktuelle å samarbeide med.
Grunnfaget for praktisk-pedagogisk arbeid
For å få tak i rammene for arbeidet i ulike institusjoner kan års- og virksomhetsplaner, inventarlister, bemanningsplaner, opptaksreglement, budsjett o.l. være viktige hjelpemidler. Elevene kan arbeide i grupper der de undersøker hvilke rammefaktorer ulike institusjoner har for sitt planarbeid. Hver gruppe kan arbeide med å beskrive og vurdere en eller flere områder og eventuelt sammenhengen mellom dem. Arbeidet avsluttes med at gruppene informerer de øvrige elevene om det de har kommet fram til.
Elevene kan arbeide individuelt eller i grupper med en gitt oppgave som tar utgangspunkt i etiske vurderinger av arbeidet med barn og unge. Det kan for eksempel være spørsmål om hvilke krav en kan stille til barna når det gjelder å spise opp maten sin. Problemstillingene kan bearbeides videre i rollespill. Elevene og læreren kan samarbeide om å beskrive den sammenhengen rollene skal stå i. Det kan for eksempel være et personalmøte hvor de ansatte i en barnehage/skolefritidsordning skal diskutere hva som er god bordskikk. Dersom holdningene og synspunktene er tydelig forskjellige og dette blir grundig klargjort på forhånd, er det ofte lettere for elevene å delta i rollespillet. Et annet tema for rollespill kan være foreldrenes medbestemmelse i barnehagen/ skolefritidsordningen/ juniorklubben/ ungdomsklubben.
Noen av temaene i læreplanen krever øvelse i praktiske ferdigheter. Det gjelder øvelse i å observere barn i lek og andre aktiviteter. En måte å løse dette på kan være å samarbeide med barnehager og skolefritidsordninger om for eksempel å observere barna i utelek eller i forbindelse med aktivitetstilbud elevene har ansvar for å arrangere.
Barnefilmer/-videoer kan også være et viktig hjelpemiddel for å trene på å gjøre observasjonsnotater 5å objektive som mulig. Her har en muligheter til å spole tilbake for å kontrollere hva en fikk med seg, og vurdere om en har holdt seg strengt til det som faktisk skjer i filmsekvensene.
I samarbeid med barnehager eller fritidsordning kan skolen invitere grupper av barn til skolen der elevene har laget ulike opplegg, f.eks. forming, opplesning, dramatisering og ulike musikkaktiviteter. Elevene får da praktiske erfaringer med å planlegge, gjennomføre og evaluere sitt opplegg. En ulempe ved et slikt opplegg er at planleggingen må bli generell ut fra utviklingstrinnet og ikke ut fra observasjon i barnegruppen.
Estetiske aktivitetsfag
De estetiske fagområdene som forming, sang, musikk og drama krever både tilegnelse av kunnskap, ferdigheter og holdninger. Pedagogisk er det viktig å holde fast ved at det på disse områdene ikke har vært vanlig med faste faginndelinger, og at hensikten først og fremst er å legge forholdene til rette for aktiv utfoldelse blant barn og unge. Elevene kan skaffe seg innsikt i og forståelse for det kulturelle grunnlag disse aktivitetene springer ut fra, gjennom aktivt å gjøre seg kjent med tradisjoner som finnes i lokalsamfunnet. Det kan gjøres ved at de oppsøker utøvende kunstnere på konserter eller håndverkere/kunstnere på utstillinger eller i atelierer/verksteder. I tillegg kan kunstnere og kunsthåndverkere inviteres til skolen for å fortelle om sitt arbeid. Elevene skal som framtidige yrkesutøvere hjelpe og støtte barn og unge til å gå inn i skapende prosesser. De bør derfor få øvelse i og erfaringer med selv å være i en skapende prosess. Dette kan det legges til rette for gjennom aktiviteter hvor elevene hjelper hverandre med å sette ord på følelser og tolke og forstå inntrykk, opplevelser og erfaringer. Elevene kan få øve seg i å bruke sansene sine, slik at de kan bli oppmerksomme på farger og former, høre forskjellig på klanger, rytmer, dramatisere enkle tekster og sette ord på egenskaper i bevegelser, osv.
I forbindelse med drama kan elevene for eksempel
se teater (både profesjonelt teater og amatørteater)
arbeide med drama, gjerne i prosjekt der en avslutter med en selvlaget forestilling
lære formingsteknikk som en bruker når en lager utstyr til teater i barnehager, klubber osv.
lære hvordan en arbeider med drama i forhold til barn på forskjellig alderstrinn
En annen oppgave kan være å planlegge et besøk i kirken for å høre orgelmusikk eller gjennomgå utsmykning og symboler i kirken. Videreføring av inntrykkene kan skje ved at elevene lager sin egen kirkekunst, f.eks. et glassmaleri ved å klippe og lime silkepapir.
Det bør avsettes rimelig sammenhengende tid til disse fag- og emneområdene. Elevene bør få anledning til å prøve ut sine kunnskaper og ferdigheter i å beherske ulike arbeidsteknikker. Den største utfordringen ligger kanskje i å gi elevene øvelse i å ta ansvar for å hjelpe til med å føre barn og unge inn i skapende prosesser. Her bør skolene søke samarbeidspartnere i praksisfeltet for å få til gode løsninger. En mulig løsning kan være i tidsavgrensede bolker å delta i arbeid i barnehager, skolefritidsordninger eller barne- og ungdomsklubber. Det kan for eksempel være i forbindelse med høytider (jule- og påskeverksted) eller årstider (f.eks. forming i snø og is). En annen måte kan være å tilby hjelp direkte til institusjonene til bestemte opplegg, f.eks. i forbindelse med turer.
Andre arbeidsmåter kan være
å diskutere i plenum eller grupper, "repetere" opplevelser
gruppearbeid hvor en tilrettelegger natursti for medelever eller for barn og ungdom i samarbeid med en institusjon i lokalmiljøet eller i samarbeid med ulike institusjoner
å planlegge og gjennomføre en tur i naturen med en bestemt aldersgruppe
å lage naturskjema eller bilde med naturmaterialer
Elevene bør få trening i å vurdere eget og andres arbeid. Det kan gjøres individuelt eller i grupper avhengig av den arbeidsformen som er benyttet. Elevene kan utarbeide egne læringsmål og forslag til ulike arbeidsplaner. Her kan de også få trening i å velge ut hjelpemidler som kan være med på å gjøre stoffet mer tilgjengelig. Etter gjennomføring av arbeidsøkter kan elevene gjennom samtaler og diskusjon i klassen vurdere i hvilken grad de har nådd målene de har satt for seg selv eller for klassen som helhet.
 
1.6. Forslag til tverrfaglige emner
Det er viktig at skolen streber mot å legge prinsippet om aktiv elevdeltakelse til grunn for alt planarbeid. Samarbeid mellom elever, mellom elever og lærere og mellom lærere bør vektlegges i dette arbeidet også fordi det vil være en viktig del av yrkesrollen i barne- og ungdomsarbeid. Tverrfaglige emner og forslag til temaer som belyser emnet (se for øvrig metodisk veiledning i prosjektarbeid) kan være:
Barns og unges oppvekstvilkår
aktuelle lover og forskrifter
barn og unge i kommunal planlegging
frivillige organisasjoners arbeid med barn
barn/ungdom og idrett
omsorgssvikt, mishandling og mobbing
Lek
lekeformer
lek som pedagogisk metode
lekens betydning for læring og utvikling
sosialt samspill i barnegrupper
lek som kommunikasjon
Funksjonshemninger
funksjonshemmedes rettigheter
aktuelle lover, helse- og sosiallovgivning, Barnevernloven, Barnehageloven, Opplæringslova, aktuelle forskrifter
ulike hjelpemidler og aktivitetstilbud for funksjonshemmede
brukermedvirkning
Kulturforståelse
nasjonale og lokale kulturtradisjoner
det internasjonale samfunn
innvandreres og flyktningers skikker og tradisjoner
tverrkulturell kommunikasjon
Sosialisering
familiens og det offentliges ansvar for barns oppvekstvilkår
påvirkning av barn og unge, f.eks. fra reklame, musikk, møter, ideologier, politikk og ungdomskulturer
Yrkesroller
yrkesetikk, taushetsplikt
rammebetingelser som styrer driften av en pedagogisk institusjon
yrkesrollen som barne- og ungdomsarbeider og aktuelle lover (barneloven, lov om barneombud, lov om videregående opplæring og lov om fagopplæring i arbeidslivet)
rolle som arbeidstaker, medarbeider, medmenneske og fagperson
å være lærling - rettigheter og plikter

 

Innhold
Forord
Kapittel 1.
Faglig-metodiske problemstillinger
Kapittel 2.
Overgang skole - arbeidsliv