Arbeidstilsynet
Brosjyre nr. 578
Bedriftshelsetjenesten - en god hjelper for din bedrift
Siden gjengir innholdet i brosjyren, sist utgitt juni 2004.
Denne elektroniske utgaven er korrigert for endringer som følge av ny arbeidsmiljølov fra 1. januar 2006 (kun henvisningsfeil).





Bruk bedriftshelsetjenesten - og bruk den riktig
En bedriftshelsetjeneste består av verne- og helsepersonell som bistår virksomheter med det forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Det er det forebyggende arbeidet som kjennetegner bedriftshelsetjenesten. En avtale med en lege ansatte kan gå til når noe er galt med helsen, er ikke bedriftshelsetjeneste i lovens forstand.
Begrepene "bedriftshelsetjeneste" og "verne- og helsepersonale" brukes gjerne om hverandre. I denne brosjyren har vi valgt å bruke "bedriftshelsetjeneste" om ordningen som sådan og "verne- og helsepersonale" om personene som arbeider der.
Mange bedrifter har stor nytte av sin bedriftshelsetjeneste. Dette er bedrifter som samarbeider godt med bedriftshelsetjenesten, og som stiller gjennomtenkte krav om hvilke tjenester de har behov for. I andre tilfeller fungerer ikke ordningen slik det er ment. Noen bedrifter betaler for bedriftshelsetjeneste, men opplever at de kanskje bare får en helsesjekk igjen for pengene. Husk da at det er bedriften som må stille krav til bedriftshelsetjenesten. Arbeidsmiljøet er arbeidsgiverens ansvar, selv om bedriften har knyttet til seg verne- og helsepersonell.
Vi har laget denne brosjyren for å hjelpe bedrifter å bruke bedriftshelsetjenesten bedre. Den er i hovedsak ment for mindre bedrifter som kjøper bedriftshelsetjenester utenfra, og ikke har verne- og helsepersonell blant sine egne ansatte.
En god bedriftshelsetjeneste er en verdifull hjelper i arbeidet med helse, miljø og sikkerhet. Bruk den - og bruk den riktig!

Hvorfor skal vi ha bedriftshelsetjeneste?
Det er viktig å jobbe forebyggende med arbeidsmiljøet i bedriften. På den måten kan man unngå at ulykken skjer, unngå at sykdom og plager i sammenheng med arbeidsforholdene utvikler seg. Bedriftshelsetjenesten har kompetanse på arbeidsmiljø. De skal hjelpe bedriften i det forebyggende arbeidet og bidra til å skape trygge og sunne arbeidsforhold.
Noen bransjer har et tøffere arbeidsmiljø enn andre, med større risiko for sykdommer og skader. Derfor er disse pålagt å knytte til seg verne- og helsepersonale. Hvilke bransjer dette gjelder, fremgår av en egen forskrift. Det spiller ingen rolle hvor mange ansatte virksomheten har.
Arbeidstilsynet kan også pålegge virksomheter i andre bransjer å knytte til seg verne- og helsepersonale, dersom forholdene der tilsier at det er behov for det.
En tjeneste som passer for dere
Mange større bedrifter har ansatt eget verne- og helsepersonale. For små og mellomstore virksomheter er det vanligere å gjøre en avtale med en ekstern bedriftshelsetjeneste. Disse kan ha ulike målgrupper. Noen henvender seg til virksomheter innenfor et geografisk område, mens andre har valgt å tilby tjenester til spesielle bransjer. Det er viktig å velge en bedriftshelsetjeneste med kompetanse som passer arbeidet dere utfører og problemene dere har.

Hvilken kompetanse er nødvendig?
En bedriftshelsetjeneste har som regel personale med ulik fagbakgrunn og med spesialkompetanse i forhold til risikofaktorer de ansatte kan utsettes for i arbeidsmiljøet. Ofte finnes både bedriftslege, bedriftssykepleier, fysioterapeut, yrkeshygieniker osv. Det er viktig at dere forsikrer dere om at tjenesten dere inngår avtale med, har den kompetansen dere trenger.
Tenk gjennom hva slags arbeid dere utfører:
Driver dere med lakkering eller maling? Sveiser, lodder eller skjærebrenner dere? Dette er arbeid som utvikler røyk og gass. Bedriftshelsetjenesten dere velger bør ha kompetanse på kjemisk helsefare, spørsmål om ventilasjon og forurensninger, og bør kunne foreta yrkeshygieniske målinger av arbeidsatmosfæren.
Er det støyende maskiner i lokalene? Jobber dere med verktøy som bråker? Deres bedriftshelsetjeneste bør kunne foreta støymålinger og hørselkontroll.
Arbeider dere mye ved dataskjerm? Er det mange eller tunge løft? Ubekvemme stillinger? Gjentas samme bevegelse mange ganger (som ved samlebånd)? Da bør deres bedriftshelsetjeneste kunne ergonomi og ha kjennskap til hvordan muskel- og skjelettplager kan forebygges.
Alle virksomheter som har ansatte, er pålagt å arbeide systematisk med helse, miljø og sikkerhet (HMS - internkontroll). Det betyr at arbeidsmiljøet må kartlegges. Det skal utarbeides risikovurderinger og planer for hvordan farer kan unngås og forhold bedres. Verne- og helsepersonale skal ha kompetanse i forebyggende HMS-arbeid.
Dette er noen eksempler på arbeidsoppgaver og kompetanse. Gå gjennom egen virksomhet. Hva ønsker dere at bedriftshelsetjenesten skal kunne hjelpe til med?
En egen forskrift sier hvordan virksomheten skal bruke bedriftshelsetjenesten. Finn ut hvilke krav den stiller. Hva er bedriftens behov ut fra kravene i det regelverket som gjelder på arbeidsplassen?

Skriv en kontrakt
Dere bør utarbeide en kontrakt med bedriftshelsetjenesten. Denne kontrakten bør inneholde informasjon om;
Hvilke oppgaver bedriftshelsetjenesten skal utføre
Hvilke forpliktelser dere har overfor bedriftshelsetjenesten
Betalingsbetingelser - inklusive hva som skal inngå i grunnprisen og hvilke tjenester som må bestilles og betales separat
Samarbeidsforhold
Sørg for at avtalen dekker behovene dere har.
Virksomheten må følge opp og reagere dersom tjenesten som blir levert ikke er i samsvar med avtalen som er inngått. Det kan f.eks være å sørge for at bedriftshelsetjenesten:
Bistår med planlegging og gjennomføring av forandringer i arbeid og arbeidsmiljø
Bistår med å kartlegge arbeidsmiljøet og foreta risikovurderinger
Foreslår og arbeider for tiltak som kan forebygge helseskader
Overvåker og kontrollerer arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen
Bistår med å tilpasse arbeidet for den enkelte
Bistår med å gi informasjon og opplæring innenfor helse, miljø og sikkerhet
Bistår med bedriftsinternt attføringsarbeid
En fast person bør ha som oppgave å holde god kontakt med bedriftshelsetjenesten. Da er det lettere å holde oversikt og følge opp avtalen på en god måte. Det behøver ikke være arbeidsgiveren selv som er kontaktperson, men det er en fordel at det er en med formell myndighet i bedriften.

Oppgaver
Bedriftshelsetjenesten skal bistå i arbeidet med å skape sunne og trygge arbeidsforhold. De konkrete oppgavene vil kunne variere, avhengig av deres behov og myndighetenes krav, og dette bør fremgå av kontrakten.
Virksomheten og bedriftshelsetjenesten skal sammen utarbeide en skriftlig plan for hva bedriftshelsetjenesten skal utføre og bidra med i en gitt periode (for eksempel kommende år). Både verneombudet og arbeidsmiljøutvalget (der slike finnes) bør delta i dette arbeidet.
Bedriftshelsetjenesten skal gi skriftlig tilbakemelding når oppgaver er utført, og gi periodevise meldinger - for eksempel i form av en årsrapport - over deres arbeid i virksomheten. Disse rapportene skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet.
Dette er eksempler på oppgaver som kan utføres av bedriftshelsetjenesten:
Bistå i arbeidet med å kartlegge arbeidsmiljøet, hjelpe til med å identifisere og vurdere farer og risikoforhold
Bistå i arbeidet med å utarbeide handlingsplaner
Vurdere mulige sammenhenger mellom helseplager og arbeidsmiljø, og komme med forslag til tiltak og forbedringer
Delta i arbeidsmiljøutvalget
Bistå med tilrettelegging og organisering av arbeidet
Bistå i sykerfaværs- og attføringsarbeidet
Gi råd ved planlegging og organisering av nye arbeidsplasser og arbeidsoppgaver
Gi råd ved innkjøp av nytt utstyr
Gi opplæring i gode arbeidsteknikker og arbeidsstillinger
Anbefale tekniske hjelpemidler for å unngå tunge løft og ensidige bevegelser
Gi råd om verneinnretninger og verneutstyr
Gi råd om ventilasjon, punktavsug, renhold og andre tiltak for bedring av inneklimaet
Bistå med målinger av kjemiske stoffer, støv, lys og støy, eller hjelpe til med å tolke målinger foretatt av andre
Informere om helserisiko ved ulike kjemiske stoffer, og orientere om eventuelle muligheter for utskiftning til mindre helseskadelige kjemikalier
Foreta helseundersøkelser for å forebygge og hindre utvikling av arbeidsrelaterte helseskader.
Gi bistand ved tilfeller av trakassering og konflikter
Bistå i spørsmål om rusproblematikk
Det er laget en sjekkliste til hjelp for å utvikle best mulig samarbeid mellom bedrift og bedriftshelsetjeneste. Denne kan lastes ned gratis fra Arbeidstilsynets nettsider.

Annen relevant informasjon
I Arbeidstilsynets regelverk og øvrige publikasjoner finnes mer informasjon om verne- og helsepersonale og bedriftshelsetjeneste. Disse er tilgjengelige for bestilling her på Arbeidstilsynets nettsider og kan også lastes ned gratis. Særtrykk kan også bestilles hos Gyldendal Akademisk, ordretelefon 23 32 76 61.
Regelverk til grunn for ordningen:
Arbeidsmiljøloven (§ 3-3)
Forskrift om verne- og helsepersonale [opphevet]
Forskrift om hvilke virksomheter som skal ha verne- og helsepersonale (bedriftshelsetjeneste)
Internkontrollforskriften
Forskrifter med krav om helseundersøkelse av arbeidstakerne (pr. juni 2004):
Forskrift om ioniserende stråling
Forskrift om støy på arbeidsplassen
Forskrift om dykking
Forskrift om helse og sikkerhet i forbindelse med bergarbeid
Forskrift om biologiske faktorer
Forskrift om vern mot eksponering for farlige kjemikalier på arbeidsplassen
Noen bestemmelser krever at arbeidstakerne skal gis tilbud om helseundersøkelse:
Forskrift om arbeid ved dataskjerm (synsprøve)
Forskrift om arbeid ved avløpsanlegg
Helse og sikkerhet i forbindelse med boringsrelatert utvinningsindustri for landbasert sektor
Arbeidsmiljøloven (i forbindelse med nattarbeid: 10-11 (7)
Øvrig relevant informasjon på arbeidstilsynet.no:
Faktaside om bedriftshelsetjenesten
Sjekkliste til hjelp for best mulig samarbeid med verne- og helsepersonale (PDF)
Ulike roller i HMS-arbeidet
Fagsekretariatet for Bedriftshelsetjenesten
Fagsekretariatet er opprettet av Kommunal- og regionaldepartementet som et virkemiddel for å få bedriftshelsetjenesten til å fungere best mulig og som et sekretariat for faglig veiledning/koordinering av informasjon rettet mot bedriftshelsetjeneste-ordningene. Sekretariatet er knyttet til Statens Arbeidsmiljøinstitutt.
Fagsekretariatet for bedriftshelsetjenesten
Fagsekretariatet har sammen med BHT, partene i arbeidslivet og Arbeidstilsynet utarbeidet verktøyet "God BHT" for evaluering av bedriftshelsetjenester. God BHT er et verktøy for (egen)evaluering av en bedriftshelsetjeneste.
Les mer om verktøyet
 
Forskrift om hvilke virksomheter som skal ha knyttet til seg verne- og helsepersonale
§ 1
Virksomheter innenfor følgende næringsgrupperinger skal ha verne- og helsepersonale i henhold til Arbeidsmiljøloven
12 Skogbruk
21 Bryting av kull
23 Bryting og utvinning av malm
29 Bergverksdrift ellers
31 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer
33 Produksjon av trevarer
341 Treforedling
3421 Grafisk produksjon
35 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje, kull, gummi- og plastprodukter
36 Produksjon av mineralske produkter
37 Produksjon av metaller
38 Produksjon av verkstedprodukter
5 Bygge- og anleggsvirksomhet unntatt næringsgruppe 5023 oljeboring
63 Hotell- og restaurantdrift unntatt gruppe 63120, gatekjøkken og 6322, drift av campingplasser
711 Landtransport
71234 Lasting og lossing
72 Post- og telekommunikasjoner
911 Kommuneadministrasjon, den del som angår brannvesenet, med unntak av frivillig mannskap
9121 Generell statsadministrasjon, den del som angår politiet, lensmannsetaten og fengsels- vesenet.
92 Renovasjon og rengjøring
9513 Reparasjon av motorkjøretøyer (bilverksteder)
9520 Vaskeri- og renserivirksomhet
 Samt for kommunale og statlige aktiviteter tilsvarende private aktiviteter innen næringsgruppe 3421, 38, 5, 92, 9513 og 9520.
 
Arbeidsmiljøloven
Kapittel 3. Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet
§ 3—3.  Bedriftshelsetjeneste
(1)
Arbeidsgiver plikter å knytte bedriftshelsetjeneste til virksomheten dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det. Vurderingen av om slik plikt foreligger skal foretas som ledd i gjennomføringen av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet.
(2)
Bedriftshelsetjenesten skal bistå arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold.
(3)
Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål.
(4)
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om når og i hvilken utstrekning arbeidsgiver plikter å knytte til seg bedriftshelsetjeneste, om hvilke faglige krav som skal stilles til tjenesten og om hvilke oppgaver den skal utføre.
 
Forskrift om verne- og helsepersonale
§ 6. Verne- og helsepersonalets oppgaver
Arbeidsgiver skal sørge for at verne- og helsepersonalet
a.
bistår med planlegging og gjennomføring ved etablering, vedlikehold og endring av arbeidsplasser, lokaler, utstyr og produksjonsmetoder og utarbeidelse av retningslinjer for bruk av kjemikalier, maskiner og utstyr,
b.
bistår med en løpende kartlegging av arbeidsmiljøet, foretar arbeidsplassundersøkelser og vurderer risiko for helsefare,
c.
fremmer forslag om forebyggende tiltak og arbeider aktivt for tiltak som fjerner sykdomsfremkallende faktorer og farer for ulykker,
d.
overvåker og kontrollerer arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og foretar nødvendig oppfølgning,
e.
bistår med å tilpasse arbeidet for den enkelte arbeidstaker,
f.
bistår med å gi informasjon og opplæring på områdene arbeidshelse, yrkeshygiene, ergonomi og generelt verne- og miljøarbeid,
g.
gir informasjon om helse-, miljø- og sikkerhetsrisiko til arbeidsgiver og arbeidstakere,
h.
bistår med bedriftsinternt attføringsarbeid.
 
Forskrift om verne- og helsepersonale
§ 7. Dokumentasjon
Arbeidsgiver skal samarbeide med verne- og helsepersonalet om å utarbeide følgende dokumentasjon:
a.
periodevise planer for verne- og helsepersonalets arbeid i virksomheten som skal inngå som en del av virksomhetens totale planarbeid
b.
periodevise meldinger eller årsrapporter som inneholder presentasjon av kartlegging, risikovurderinger, forslag til forebyggende tiltak og resultater
c.
rapporter, måleresultater o.l. som beskriver helsefarlige arbeidsforhold.