Arbeidstilsynet
Faktaside
Roller i HMS-arbeidet
Det finnes en rekke ulike aktører innen arbeidsmiljø og det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS). På denne siden vil vi beskrive de mest sentrale, og kort skissere hvilke oppgaver og ansvar de ulike rollene har, slik det fremkommer i lov og regelverk. Der det finnes utdypende materiale, vil vi lenke det opp.

Sentrale roller er:
Arbeidsgiveren
Arbeidstakeren
Verneombudet
Arbeidsmiljøutvalget
Bedriftshelsetjenesten
Arbeidstilsynet

Arbeidsgiveren
Det er arbeidsgiveren som har ansvaret for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig og i samsvar med regelverket som er gitt i Arbeidsmiljøloven med forskrifter. Det at også andre har oppgaver i HMS-arbeidet - f.eks. verneombudet og arbeidsmiljøutvalget - endrer ikke dette. Ulike oppgaver i tilknytning til HMS-arbeidet kan også delegeres, men arbeidsmiljøet forblir arbeidsgivers ansvar.
Arbeidsgivers plikter er fastsatt i Arbeidsmiljølovens kapittel 2. Pliktene omfatter blant annet å:
sørge for at lokaler og arbeidsplasser er i tråd med de krav regelverket setter.
sørge for løpende kartlegging av arbeidsmiljøet ift. risikoforhold, helsefare og velferd, og iverksette nødvendige tiltak
sørge for løpende kontroll av arbeidsmiljøet og arbeidstakernes helse, når det kan være fare for å utvikle helseskader på lang sikt.
organisere og tilrettelegge arbeidet i forhold til de ulike arbeidstakernes alder, kyndighet og arbeidsevne
skaffe sakkyndig bistand til å foreta kontroller, målinger etc når det er nødvendig
sørge for at lovens bestemmelser om vernetjeneste gjennomføres
sørge for at arbeidstakerne får den opplæring og instruksjon som er nødvendig i arbeidet
Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet skal være systematisk og løpende. Dette er fastslått i "forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomhetene - internkontrollforskriften. Arbeidsgiver har ansvar for å innføre og vedlikeholde et system for internkontroll.
Lovens kapittel 2
Internkontrollforskriften
Om internkontroll
Arbeidsgivers plikter
   
Arbeidstakeren
Arbeidstakerne har også plikter i forhold til arbeidsmiljøet. De skal medvirke til gjennomføringen av HMS-tiltak som settes i verk og delta i det organiserte vernearbeidet. Arbeidstakerne har plikt til å følge de verneinstruksene og sikkerhetsrutinene som er fastsatt. Dersom en arbeidstaker ikke følger instruksene - for eksempel ved å la være å bruke pålagt verneutstyr - kan det være saklig grunn for oppsigelse.
Dersom arbeidstakere blir oppmerksom på feil eller mangler de ikke selv kan rette opp, skal de straks melde fra om dette. Hvis en arbeidstaker mener arbeidet de utfører ikke kan fortsette uten fare for liv og helse, skal han/hun avbryte arbeidet sitt.
Arbeidstakernes medvirkningsplikt står omtalt i Arbeidsmiljøloven § 2-3.
   
Verneombudet
Verneombudet er arbeidstakernes representant i HMS-spørsmål, og skal ivareta deres interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. I utgangspunktet skal alle virksomheter ha verneombud, men dersom det er færre en 10 arbeidstakere, er det mulig å avtale en annen ordning.
Verneombudet velges av og blant de ansatte for to år av gangen. Den som velges bør ha vært ansatt i minst to år slik at han/hun har tilstrekkelig erfaring og kjennskap til virksomheten.
Verneombudet skal bl.a. påse at
at maskiner, kjemiske stoffer etc ikke utsetter arbeidstakerne for fare
at nødvendige verneinnretninger og personlig verneustyr er tilgjengelig
at arbeidstakerne mottar nødvendig instruksjon og opplæring
at arbeidet er tilrettelagt slik at det kan utføres på helsemessig forsvarlig måte
at det meldes fra om arbeidsulykker
Dersom det er umiddelbar fare for liv eller helse, har verneombudet rett til å stanse arbeidet.
Det er viktig å huske at selv om verneombudet er tillagt tilsyns- og kontrollfunksjoner, betyr ikke det at arbeidsgiverens ansvar for arbeidsmiljø og sikkerhet innskrenkes.
Bestemmelsene om verneombud står i Arbeidsmiljøloven kapittel 6.
Utdypende faktaside om verneombudets rolle og oppgaver
   
Arbeidsmiljøutvalget
Det skal finnes arbeidsmiljøutvalg (AMU) i alle virksomheter med minst 50 ansatte. Det skal også finnes AMU i vriksomheter med mellom 20 og 50 ansatte, dersom en av partene i virksomheten krever det.
Arbeidsmiljøutvalget skal bestå av like mange representanter fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Verneombudet (eller hovedverneombudet der det finnes flér enn ett) skal være medlem av AMU. Dersom virksomheten har knyttet til seg verne- og helsepersonale (bedriftshelsetjeneste), skal disse være representert i AMU. Deres rolle skal være rådgivende, og de har ikke stemmerett i utvalget.
AMU skal delta i arbeidet for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. De skal bl.a. behandle
spørsmål om vernetjenesten og bedriftshelsetjenesten
spørsmål om opplæring og instruksjon innen HMS
planer som kan få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet
interkontrollsystemet
arbeidstidsordninger
De skal også gjennomgå rapporter om yrkessykdommer, arbeidsulykker og nestenulykker for å avdekke årsakene bak og påse at arbeidsgiver iverksetter tiltak for å forhindre nye tilfeller.
Bestemmelsene om arbeidsmiljøutvalg står i Arbeidsmiljøloven kapittel 7.
Utdypende faktaside om AMUs rolle og oppgaver
   
Bedriftshelsetjenesten
Noen bransjer har et tøffere arbeidsmiljø enn andre, med større sjanser for sykdommer, skader og psykiske belastninger. Disse er pålagt å knytte til seg verne- og helsepersonale (bedriftshelsetjeneste).
Bedriftshelsetjenesten skal gi råd til arbeidsgiver og arbeidstaker, og må ha god kompetanse på arbeidsmiljø. De skal hjelpe bedriften med informasjon om arbeidsmiljøforhold, med å overvåke arbeidsmiljøet, og kan komme med forslag til forbedringer slik at sykdommer og skader kan unngås.
De konkrete oppgavene vil kunne variere, avhengig av virksomhetens behov og myndighetenes krav, og dette bør fremgå av kontrakten mellom virksomheten og bedriftshelsetjenesten. Arbeidsgiver skal sørge for at bedriftshelsetjenesten:
Bistår med å planlegge og gjennomføre forandringer i arbeid og arbeidsmiljø
Bistår med å kartlegge arbeidsmiljøet og foreta risikovurderinger
Foreslår og arbeider for tiltak som kan forebygge helseskader
Overvåker og kontrollerer arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen
Bistår med å tilpasse arbeidet for den enkelte
Bistår med å gi informasjon og opplæring innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS)
Bistår med bedriftsinternt attføringsarbeid
Hvordan virksomheten skal bruke sin bedriftshelsetjeneste fremgår av egen forskrift.
Aktuell informasjon:
Forskrift om hvilke virksomheter som skal ha verne- og helsepersonale (bedriftshelsetjeneste)
Forskrift om verne- og helsepersonale [opphevet]
Brosjyren Bedriftshelsetjenesten
Utdypende faktaside om verne- og helsepersonalets rolle og oppgaver
   
Arbeidstilsynet
Arbeidstilsynet er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etaten forvalter Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, og fører tilsyn med at virksomhetene følger regelverkets krav. Der hvor tilsynets inspektører finner feil og mangler, kan de gi virksomheten pålegg om utbedringer. Manglende oppfølging av pålegg kan medføre tvangsmulkt og - i ytterste konsekvens - politianmeldelse. Det er arbeidsgivers ansvar å følge opp tilsynets pålegg.
I tillegg til inspeksjonsvirksomheten, driver Arbeidstilsynet utstrakt veiledning og informasjonsvirksomhet.
Mer om Arbeidstilsynet
Arbeidstilsynets svartjeneste
 
Arbeidsmiljøloven
Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter
§ 2—1.  Arbeidsgivers plikter
Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov blir overholdt.
 
Arbeidsmiljøloven
Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter
§ 2—3.  Arbeidstakers medvirkningsplikt
(1)
Arbeidstaker skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Arbeidstaker skal delta i det organiserte verne- og miljøarbeidet i virksomheten og skal aktivt medvirke ved gjennomføring av de tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø.
(2)
Arbeidstaker skal:
 
a)
bruke påbudt verneutstyr, vise aktsomhet og ellers medvirke til å hindre ulykker og helseskader,
 
b)
straks underrette arbeidsgiver og verneombudet og i nødvendig utstrekning andre arbeidstakere når arbeidstakeren blir oppmerksom på feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse, og vedkommende ikke selv kan rette på forholdet,
 
c)
avbryte arbeidet dersom arbeidstaker mener at det ikke kan fortsette uten å medføre fare for liv eller helse,
 
d)
sørge for at arbeidsgiver eller verneombudet blir underrettet så snart arbeidstaker blir kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen,
 
e)
melde fra til arbeidsgiver dersom arbeidstaker blir skadet i arbeidet eller pådrar seg sykdom som arbeidstaker mener har sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsstedet,
 
f)
medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner ved helt eller delvis fravær fra arbeidet på grunn av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende,
 
g)
rette seg etter påbud fra Arbeidstilsynet.
(3) Arbeidstaker som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere, skal påse at hensynet til sikkerhet og helse blir ivaretatt under planleggingen og utførelsen av de arbeidsoppgaver som hører under eget ansvarsområde.
 
Arbeidsmiljøloven
Kapittel 6. Verneombud
§ 6—2.  Verneombudets oppgaver
(1)
Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med bestemmelsene i denne lov.
(2)
Verneombudet skal særlig påse:
 
a)
at maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare,
 
b)
at verneinnretninger og personlig verneutstyr er til stede i passende antall, at det er lett tilgjengelig og i forsvarlig stand,
 
c)
at arbeidstakerne får den nødvendige instruksjon, øvelse og opplæring,
 
d)
at arbeidet ellers er tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte,
 
e)
at meldinger om arbeidsulykker m.v. i henhold til § 5-2 blir sendt.
(3)
Blir et verneombud kjent med forhold som kan medføre ulykkes- og helsefare, skal verneombudet straks varsle arbeidstakerne på stedet, og arbeidsgiveren eller dennes representant skal gjøres oppmerksom på forholdet dersom verneombudet selv ikke kan avverge faren. Arbeidsgiveren skal gi verneombudet svar på henvendelsen. Er det ikke innen rimelig tid tatt hensyn til meldingen, skal verneombudet underrette Arbeidstilsynet eller arbeidsmiljøutvalget.
(4)
Verneombudet skal tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet innenfor ombudets verneområde, herunder etablering, utøvelse og vedlikehold av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. § 3-1.
(5)
Verneombudet skal gjøres kjent med alle yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker innenfor sitt område, om yrkeshygieniske rapporter og målinger, og om eventuelle feil og mangler som er påvist.
(6)
Verneombudet skal gjøre seg kjent med gjeldende verneregler, instrukser, pålegg og henstillinger som er gitt av Arbeidstilsynet eller arbeidsgiveren.
(7)
Verneombudet skal delta ved Arbeidstilsynets inspeksjoner i virksomheten.
 
Arbeidsmiljøloven
Kapittel 7. Arbeidsmiljøsamarbeid
§ 7—2.  Arbeidsmiljøutvalgets oppgaver
(1)
Arbeidsmiljøutvalget skal virke for gjennomføring av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. Utvalget skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd.
(2)
Arbeidsmiljøutvalget skal behandle:
 
a)
spørsmål som angår bedriftshelsetjeneste og den interne vernetjeneste,
 
b)
spørsmål om opplæring, instruksjon og opplysningsvirksomhet i virksomheten, som har betydning for arbeidsmiljøet,
 
c)
planer som krever Arbeidstilsynets samtykke i henhold til § 18-9,
 
d)
andre planer som kan få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, så som planer om byggearbeider, innkjøp av maskiner, rasjonalisering, arbeidsprosesser, og forebyggende vernetiltak,
 
e)
etablering og vedlikehold av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. § 3-1,
 
f)
helse- og velferdsmessige spørsmål knyttet til arbeidstidsordninger.
(3)
Utvalget kan også behandle spørsmål om arbeidstakere med redusert arbeidsevne, jf. § 4-6.
(4)
Utvalget skal gjennomgå alle rapporter om yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker, søke å finne årsaken til ulykken eller sykdommen, og se til at arbeidsgiveren treffer tiltak for å hindre gjentakelse. Utvalget skal i alminnelighet ha adgang til Arbeidstilsynets og politiets etterforskningsdokumenter. Når utvalget finner det nødvendig, kan det vedta at undersøkelser skal foretas av sakkyndige eller granskingskommisjon som utvalget oppnevner. Arbeidsgiveren kan uten ugrunnet opphold forelegge vedtaket for Arbeidstilsynet til avgjørelse. Utvalget skal gjennomgå alle rapporter om yrkeshygieniske undersøkelser og måleresultater. Før utvalget behandler rapporter som nevnt i dette ledd, skal medisinske opplysninger av personlig karakter tas ut av rapportene, med mindre den opplysningen gjelder, samtykker i at de legges fram for utvalget.
(5)
Hvis arbeidsmiljøutvalget finner det påkrevet for å verne arbeidstakernes liv eller helse, kan utvalget vedta at arbeidsgiveren skal gjennomføre konkrete tiltak til utbedring av arbeidsmiljøet, innenfor rammen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov. For å klarlegge om det foreligger helsefare, kan utvalget også vedta at arbeidsgiveren skal utføre målinger eller undersøkelser av arbeidsmiljøet. Utvalget skal sette en tidsfrist for gjennomføringen av vedtaket. Hvis arbeidsgiveren ikke finne å kunne gjennomføre utvalgets vedtak, skal spørsmålet uten ugrunnet opphold forelegges for Arbeidstilsynet til avgjørelse.
(6)
Arbeidsmiljøutvalget skal hvert år avgi rapport om sin virksomhet til virksomhetens styrende organer, arbeidstakernes organisasjoner og Arbeidstilsynet. Direktoratet for arbeidstilsynet gir nærmere regler om årsrapportens innhold og utforming.