Verne- og helsepersonale

Arbeidstilsynet	Faktaside
	Bedriftshelsetjeneste
Hvem skal ha BHT? Kontrakt. BHTs oppgaver.
Hele faktasiden (WORD-format)

Hvem skal ha bedriftshelsetjeneste (BHT)?

Noen bransjer har et tøffere arbeidsmiljø enn andre, med større sjanser for sykdommer, skader og psykiske belastninger. Disse er pålagt å knytte til seg bedriftshelsetjeneste med verne- og helsepersonale (VHP). Hvilke bransjer dette gjelder, fremgår av egen forskrift. I tillegg kan Arbeidstilsynet pålegge enhver virksomhet BHT dersom det er behov for særlig overvåking av arbeidsmiljøet i virksomheten eller kontroll av de ansattes helse, se Arbeidsmiljøloven § 3-3.

Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at arbeidsmiljøet i en virksomhet er fullt forsvarlig. Intensjonen med loven er at BHT skal bistå arbeidsgiver og de ansatte med å overvåke arbeidsmiljøet og komme med forslag til forbedringer.

Verne- og helsepersonale skal være fagkyndige og rådgivende innen forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, men VHP har ikke noe selvstendig ansvar for arbeidsmiljøet i virksomhetene. Hvordan virksomheten skal bruke sitt VHP fremgår av egen forskrift.

Organisering av bedriftshelsetjenesten

I hovedsak er det opp til arbeidsgiveren hvordan bedriftshelsetjenesten organiseres. Arbeidsmiljøloven stiller ingen krav til organisering. Dette må vurderes i forhold til hvilke behov virksomheten har.

Egenordning

Dette innebærer at virksomheten etablerer en egen tjeneste internt i virksomheten. Verne- og helsepersonalet er ansatt på hel- eller deltid avhengig av virksomhetens størrelse.

Fellesordning

En fellesordning har mange virksomheter som medlemmer. Den kan være basert på bransjefellesskap, geografisk lokalisering eller at flere virksomheter går sammen om å etablere en ordning. Å inngå avtale med en fellesordning kan være aktuelt for små og mellomstore virksomheter. Fellesordningene kan ha ulike eierformer.

Andre organisasjonsformer

Virksomhetene kan velge å organisere BHT på andre måter. Det viktigste er ikke selve organisasjonsformen, men at BHTs oppgaver og kompetanse er tilpasset den enkelte virksomhet og arbeidsmiljøforholdene der.

Kontrakt med bedriftshelsetjenesten

Virksomhetene betaler for sitt VHP, følgelig er det viktig å sørge for at man får noe igjen for kostnadene. Det gjelder å bruke VHP riktig.

Erfaring tilsier at samarbeidet mellom virksomhetene - særlig de små - og deres BHT-ordning i mange tilfeller ikke fungerer som forutsatt. Det betyr at mange betaler for tjenester de ikke benytter. Virksomheten må skaffe seg kunnskap om hva de etter forskriften skal/kan kreve av BHT og gi tilbakemelding dersom tjenestene ikke er i samsvar med bestillingen.

Det bør opprettes en kontrakt mellom virksomheten og BHT. Denne kontrakten bør ta utgangspunkt i forskriften og bl.a. inneholde hvilke oppgaver BHT skal utføre, virksomhetens forpliktelser overfor BHT, betalings- og oppsigelsesbetingelser. Kontrakten bør også inneholde hvordan virksomheten vil forholde seg til rådene og informasjonen den vil få fra BHT.

Kompetanse

Den enkelte virksomhet skal skaffe seg bedriftshelsetjeneste ut fra de arbeidsmiljøforhold som finnes i virksomheten. Bemanning og innhold i tjenesten må altså tilpasses den enkelte virksomhets behov. BHT skal ha kompetanse innen forebyggende arbeidsmiljøarbeid og aktuelle arbeidsmiljøforhold, og være godt kjent i virksomheten.

Oppgaver
BHT skal bistå virksomheten i arbeidet med å skape sunne og trygge arbeidsforhold slik det framgår av forskriften. De konkrete oppgaver vil kunne variere, avhengig av virksomhetens behov og myndighetenes krav, og dette bør fremgå av kontrakten mellom virksomheten og BHT.
Arbeidsgiver kan benytte BHT på følgende områder:
•	Bistå med å planlegge og gjennomføre forandringer i arbeid og arbeidsmiljø
•	Bistå med å kartlegge arbeidsmiljøet og foreta risikovurderinger
•	Foreslå og arbeider for tiltak som kan forebygge helseskader
•	Overvåke og kontrollerer arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen
•	Bistå med å tilpasse arbeidet for den enkelte
•	Bistå med å gi informasjon og opplæring innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS)
•	Bistå med bedriftsinternt attføringsarbeid
Eksempler på oppgaver som kan utføres av BHT:
Kartlegging
•	Bistå ved kartlegging av arbeidsmiljøet, både de fysiske og de organisatoriske/psykososiale faktorene. Det finnes flere ulike kartleggingsmetoder og arbeidsplassundersøkelser. Hvilken metode som velges, vil være avhengig av type virksomhet, antall ansatte, arbeidets art, problemområde m.m.
•	Vurdere mulige årsaker til sammenhenger mellom helseplager/sykdom og arbeidsmiljø, og komme med forslag til tiltak/forbedringer.
Organisatorisk arbeidsmiljø
•	Bistå arbeidsgiver ved planlegging, tilrettelegging og organisering av arbeidet, samt andre forhold som har betydning for helse og trivsel på arbeidsplassen, eksempelvis gi bistand ved trakasseringssaker og konflikter.
Ergonomi
•	Gi råd ved planlegging av nye arbeidsplasser, ved forbedring og endring av de eksisterende og ved innkjøp av nytt utstyr.
•	Vurdere mulige forbedringer ved uheldige arbeidsstillinger, og ved tungt arbeid og ensformig arbeid.
•	Gi opplæring i hensiktsmessig arbeidsteknikk.
Støy og lys
•	Bistå med målinger, vurdere disse / eventuelt målinger utført av andre, og gi forslag til forbedringer.
Kjemiske stoffer og støv
•	Bistå med målinger og vurdere disse / eventuelt målinger utført av andre, og gi forslag til forbedringer. Bistå virksomheten med å innhente helseinformasjon om ulike stoffer (HMS-datablader). Informere om risikofaktorer og skadevirkninger som kjemiske stoffer kan gi, eksempelvis kreft, forplantnings- og løsemiddelskader.
•	Orientere om eventuelle muligheter for utskiftning til mindre helseskadelige stoffer (substitusjon).
Inneklima
•	Bistå med kartlegging av inneklimaet og komme med forslag til forbedringer.
•	Gi råd om ventilasjon, punktavsug, renhold og andre tiltak for bedring av inneklimaet.
Målrettede helseundersøkelser
Det kan være nødvendig å foreta helseundersøkelser for å forebygge og hindre utvikling av arbeidsrelaterte helseskader. Arbeidsgiver har plikt til å sørge for dette ved enkelte typer arbeid med særlig helserisiko.
Følgende forskrifter krever at arbeidstakerne skal gjennomgå helseundersøkelse (pr. desember 2005):
•	Ioniserende stråling
•	Asbest
•	Støy på arbeidsplassen (hørselskontroll)
•	Dykking
•	Helse og sikkerhet i forbindelse med bergarbeid
•	Vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med biologiske faktorer
•	Vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (Kjemikalieforskriften)
Noen bestemmelser krever at arbeidstakerne skal gis tilbud om helseundersøkelse:
•	Forskrift om arbeid ved dataskjerm (synsprøve)
•	Forskrift om arbeid ved avløpsanlegg
•	Forskrift om helse og sikkerhet i forbindelse med boringsrelatert utvinningsindustri for landbasert sektor
•	Forskrift om vern mot mekaniske vibrasjoner
•	Arbeidsmiljøloven § 10-11 (7): Arbeidstakere som hovedsakelig utfører arbeid om natten (minst 3 timer av døgnarbeidstid, og minst ¾ av totalarbeidstid mellom kl. 2100 og 0600)
•	Arbeidsmiljøloven § 11-4: Ungdom som settes til nattarbeid
Ulykkesforebyggende arbeid
•	Bistå bedriftene med å identifisere risikoforhold og foreslå tiltak.
•	Gi råd om verneinnretninger og verneutstyr.
Sykefraværsforebyggende arbeid
•	Bistå virksomheten med sykefraværs- og attføringsarbeidet.
•	Funksjonsvurdering av den enkelte arbeidstaker i forhold til restarbeidsevne
•	Delta i AKAN-arbeid (rusproblematikk på arbeidsplassen).
Andre oppgaver
•	Delta i arbeidsmiljøutvalg (AMU).
•	Gi informasjon/opplæring om de ulike arbeidsmiljøforholdene i virksomheten.
Nærmere beskrivelse av hva BHT skal kunne hjelpe virksomheten med, er beskrevet i forskriften.

Dokumentasjon
Arbeidsgiver skal samarbeide med BHT om å utarbeide:
•	Periodevise planer (handlingsplaner) for BHTs arbeid. Disse bør inngå som en del av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontroll).
•	Periodevise rapporter eller årsrapporter med oversikt over aktiviteter, resultater og forslag til forebyggende tiltak.
•	Andre rapporter, måleresultater o.l. som beskriver helsefarlige arbeidsforhold.