| Innledning |
| Denne veiledningen retter seg til arbeidstakere,
arbeidsgivere og vernetjenesten i virksomheter hvor det foregår
elektrolytisk overflatebehandling.I slike virksomheter arbeides
det med svært giftige stoffer og prosesser hvor gasser og
avdamper forurenser arbeidsatmosfæren. Det er svært
viktig å analysere faremomentene og ta de forholdsregler
som er nødvendige for å sikre forsvarlig arbeidsmiljø. |
| Veiledningen er utarbeidet for å
belyse risikoforhold og gi råd om hvordan arbeidsmiljøet
kan ivaretas på slike arbeidsplasser. Prosesser som kjemisk
belegging, dypping i smelte og metallpåspruting er ikke
spesielt behandlet i veiledningen, men opplysningene om kjemikaliene
kan delvis komme til nytte innen disse virksomheter også.
Forbehandling og etterbehandling er dekket til en viss grad. |
| I de følgende kapitler omtales
de forskjellige prosessene og deres særpreg. Deretter behandles
helsefarer og vernetiltak under ett, da disse stort sett gjelder
for alle prosessene. |
| Kjemikalier som blir benyttet mer eller
mindre innen bransjen, er listet opp og gitt en kort yrkeshygienisk
vurdering. (Se bilag 1) |
| |
| Forbehandling,
rensing, avfetting |
| Behandling
med løsemidler |
| Løsemidler som benyttes er bl.a.: |
|
Trikloretylen (Tri) |
|
Perkloretylen (Per) |
|
Trikloretan |
|
Metylenklorid |
|
Triklorfluoretan |
|
Xylen |
|
Trimetylbenzen |
| Behandlingen foregår i spesialapparatur
ved at godset enten dyppes i løsemiddel eller løsemiddel
sprøytes over godset. Det vanligste i dag er å avfette
godset over kokende løsemiddel som kondenseres, tar med
seg smuss og renner av. Systemer med emulgator øker avfettingsgraden,
men godset må spyles rent med vann. (Se fig. 1, Prinsippskisse
for dampavfetting med løsemidler). |
Figur 1: Prinsippskisse for dampavfetting med
løsemidler |
| Det relativt høye damptrykket
som løsemidlene har, gjør at luften over avfettingsapparatet
alltid inneholder noe løsemiddel. For dampavfettingsanlegg
oppgis tapene å være 2 - 5 kg pr. time pr. m²
badoverflate. |
| I alle tilfeller er det viktig å
ha kontroll med avdampingen fra løsemidlet og kjenne til
fordampningsdata og yrkeshygieniske administrative normer. |
| På grunn av helsefaren ved bruk
av løsemidler, bør det foreligge en arbeidsinstruks
for betjening av dampavfettingsanlegg. Arbeidstakerne bør
gis grundig opplæring. |
| Merk utviklingen av alternative avfettingsmetoder,
som kan redusere bruken av farlige løsemidler. |
| Damptrykk, diffusjonskoeffisient og
luftstrømmer er faktorer som har betydning for hvor mye
damp/aerosoler som kommer ut til omgivelsene. Jf.
Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære,
yrkeshygieniske datablad og bilag. |
| Alkalisk
avfetting |
| Alkalier som benyttes er bl.a.: |
|
Natriumhydroksid |
|
Natriumkarbonat |
|
Natriumfosfater |
|
Natriumpyrofosfater |
| Alkalisk avfetting kan foregå
ved dypping eller spruting på godset. Av de ovennevnte stoffer
er natriumhydroksid mest benyttet. |
| Ved elektrolytisk avfetting benyttes
alkaliske bad med høy temperatur. Det benyttes likespenning,
og det utvikles hydrogen ved katoden og oksygen ved anoden. Sterk
avgassing og høy temperatur gir damptåke over badet.
Tilsetting av fuktemiddel reduserer skumdannelsen på badoverflaten.
Dette er viktig, da for mye skum kan medføre eksplosjonsfare.
Oksygen sammen med hydrogen danner knallgass som er eksplosiv.
Moderat skummengde reduserer damptåken over badet. |
| Syrebeising |
| Beisingen benyttes for å fjerne
oksidsjikt, saltrester og smuss før videre overflatebehandling.
Den utføres som ren dypping eller med strømtilførsel. |
| Ved syrebeising dannes brannfarlig
hydrogengass. Blandet med oksygenber den eksplosiv (knallgass).
Vær spesielt oppmerksom på farlige syrer som flussyre,
salpetersyre, kromsyre og kromsalter. |
| Alkalisk
beising |
| Som forbehandling før eloksering
av aluminium benyttes 5 - 20 % natriumhydroksidbad, ofte med tilsetninger
av natriumfluorid, natriumsilicofluorid, natriumpolyfosfat, natriumkromat
eller natriumklorid. Temperaturen er ca. 50 - 70 °C. |
| Etter beisingen nøytraliseres
godset med fortynnet salpetersyre som aller første bad.
Når lut reagerer med aluminium, begynner en kraftig hydrogengassutvikling
(brannfarlig). Dette forårsaker en tåke fra beisebadet
(aerosoler) og forurenser derved arbeidsatmosfæren. |
| Elektrolytisk
beising |
| Typisk for elektrolytisk beising er
utvikling av hydrogen- og oksygengass. Det oppstår lett
tåkedamp fra badene som kan være sure eller alkaliske.
Videre er det eksplosjonsfare ved at det dannes knallgass i skumsjiktet.
Som tåkedamp over saltsyre dannes saltsyregass og over salpetersyre
nitrøse gasser i tillegg til syredampen. Høyere
strømtetthet gir mer gassdannelse og derved mer tåkedannelse.
Det kan tilsettes fuktemidler for å redusere denne tåkedannelsen. |
| Elektrolytisk
polering |
| Ved elektrolytisk polering koples godset
til anoden og dyppes ned i et elektrolyttbad. Strømgjennomgangen
reduseres med metallbelegget mest på toppene av ujevnhetene
slik at overflaten blir glattere og blankere. Kjemikalier som
benyttes i badene er bl.a. |
|
Svovelsyre |
|
Fosforsyre |
|
Kromsyre |
|
Fluorborsyre |
|
Natriumkarbonat |
|
Trinatriumkarbonat |
|
Flussyre |
|
Oksalsyre |
| Under prosessen dannes det oksygen
og hydrogen med de farer for eksplosjon som dette fører
med seg. Gassene som stiger opp river med seg væske fra
badet og danner badtåke. Høy driftstemperatur bidrar
også til badtåke som forurenser arbeidsatmosfæren.
Selv om man unngår salpetersyre til glansing er det en rekke
farlige syrer i bruk, som f.eks. flussyre, kromsyre, fluorborsyre. |
| Sliping og
polering |
| Forskjellig form for sliping og polering
benyttes for å få metalloverflaten blank. Fra slipemidlene
løsner støv av f.eks. silisiumoksid, pimpsten, korund
og aluminiumoksid. For å unngå å få støv
i lungene, noe som kan føre til silikose, bør det
benyttes våtsliping med avsug. Partikler fra bindemidlene
som holder slipekornene på plass vil også løsne.
Litt støv vil alltid unnslippe et avsug. Det anbefales
derfor å benytte støvmaske eller friskluftmaske.
Som tilsatsstoffer til poleringen benyttes bl.a.: |
|
Jernoksid Fe2O3 |
|
Kromoksid Cr2O3 |
|
Kalsiumoksid CaO (brent kalk) |
|
Kritt SiO2 Al2O3 |
|
Aluminiumoksid Al2O3 |
|
Stearinsyre |
|
Parafinvokstyper |
| De vaske- og rensemidler som benyttes
for å rense polerte gjenstander kan være aggressive
mot huden, i så fall bør hansker benyttes. |
| |
| Eloksering |
| Ved eloksering av aluminium dannes
det et oksidsjikt på overflaten. Oksidet beskytter mot korrosjon.
Et annet navn på denne prosessen er anodisering (pga. at
godset koples til anoden). Som forbehandling benyttes alkalisk
beising (se dette) med etterfølgende nøytralisering
i svak syre. Selve elokseringen skjer oftest i svovelsyrebad,
men andre syrer kan også benyttes. Det dannes både
hydrogen og oksygen. Selv om temperaturen ikke er mer enn ca.
18 - 22 °C, river gassen med seg dråper fra badet til
en badtåke. Som katode benyttes blyelektroder. Det benyttes
lavspent likestrøm, og det ansees derfor ikke å være
elektriske farer ved eloksering. |
| Som etterbehandling benyttes dypping
i 90 - 99 °C vann eller behandling med damp. |
| Glansing |
| For å få godset spesielt
glatt og med blank overflate, benyttes som forbehandling en form
for eloksering hvor det anvendes svært høy strømtetthet
og høy temperatur. Dette forårsaker stor avdamping
som krever gode ventilasjonsforhold og nøye overvåking. |
| Kjemikaliene kan være trinatriumfosfat
og natriumkarbonat, eller syrer som fosforsyre, kromsyre eller
svovelsyre. Med høy strømtetthet og temperatur på
50 - 80 °C, er det påkrevd å velge de minst farlige
kjemikaliene, installere tilfredsstillende ventilasjon og benytte
egnet personlig verneutstyr. Glansing kan også foregå
ved dypping i kjemiske bad ved 90 - 100 °C. Det benyttes bl.a.
fosfor- og salpetersyre. Kjemisk glansing frarådes pga.
sterk gassutvikling. |
| Sealing/tetting |
| Oksidsjiktet på aluminium tettes
ved dypping i varmt vann (90 - 100 °C) eller ved behandling
med damp. Vær oppmerksom på risikoen for forbrenningsskader
ved denne høye temperaturen. |
| |
| Elektrolytisk
metallbelegging (galvanisering) |
| Metaller som jern, stål, kopper,
sink osv. har ikke alltid korrosjonsfasthet, overflate og utseende
som er ønsket. Dette kan kompenseres ved elektrolytisk
pålegging av et egnet metall som f.eks. sink, nikkel, krom,
kopper, kadmium, tinn, sølv og gull. Det finnes også
metoder for kjemisk metallbelegging, varmdypping og metallsprøyting.
Disse er ikke behandlet i denne veiledningen. Før metallbeleggingen
må godset renses etter en eller flere av de foran nevnte
metodene. |
| Ved elektrolytisk metallbelegging benyttes
likestrøm som danner hydrogen og oksygen. Enkelte av prosessene
opererer med høyt strømutbytte, noe som gir beskjeden
gassutvikling, mens andre gir betydelig mer gass. |
| Forsinking |
| Forsinking benyttes for å gi
korrosjonsbeskyttelse på stål og jern. Sinksjiktet
er vanligvis 5 - 30 µm, og dette gjør overflaten
ganske pen og blank. For å bedre korrosjonsfastheten blir
det ofte lagt et kromatsjikt utenpå. Badene som benyttes
kan være sure, alkaliske og cyanidholdige. På grunn
av cyanidenes store giftighet er cyanidfrie metoder mer å
foretrekke. Cyanidfrie bad har moderat helserisiko. |
| Strømutbyttet kan være
meget høyt, men avtar med økende strømtetthet.
Lavere strømutbytte gir mer badtåke. I visse tilfeller
tilsettes glansemidler og kompleksdannere. Eksempler på
kjemikalier som benyttes i prosessen er nevnt nedenfor. |
|
Sinksulfat |
|
Aluminiumsulfat |
|
Natriumklorid |
|
Borsyre |
|
Natriumcyanid |
|
Natriumhydroksid |
|
Benzaldehyd |
|
Vanilin |
|
Cykloheksanol |
|
Kumarin |
|
Furfurol |
|
Molybdenoksid |
|
Aluminiumfluorid |
| Fornikling |
| Fornikling er meget benyttet for å
gi korrosjonsbeskyttelse og pen overflate. Ofte legges krom utenpå
for å øke motstanden mot korrosjon og mekanisk påkjenning.
Fornikling krever grundig rengjøring av godset. |
| Strømutbyttet er høyt,
og det utvikles derfor lite hydrogengass. Nikkel og nikkelsalter
er kreftfremkallende og allergidannende. Personer med nikkelallergi
kan ikke behandle forniklet gods uten at allergien blusser opp.
Det kreves derfor den største forsiktighet og renslighet
ved håndtering av kjemikalier og bad. Bruk også hansker
ved håndtering av nyforniklede gjenstander. Badene tilsettes
bl.a. glansemidler og overflateutjevnere. Eksempler på kjemikalier
som benyttes i prosessen er: |
| |
Nikkelsulfat |
| |
Nikkelklorid |
| |
Nikkelsulfamat |
| |
Borsyre |
| |
Propargylalkohol |
| |
Butindiol (2butin,4diol) |
| |
Sulfonimid |
| |
Benzosulfonsyre |
| |
Naftalinsulfonsyre |
| |
Benzosyresulfimid |
| Forkroming |
| Krom gir hårde og slitesterke
belegg med god glans og korrosjonsfasthet. Dekorative belegg er
på 0,5 - 1 µm, mens sjikt som skal ha mekanisk styrke
gjerne er på over 20 µm. Sistnevnte blir kalt hårdforkromming.
Anoden er oftest av spesiallegert bly og forbruket av krom dekkes
av kontinuerlig tilsetting av kromsyre (kromtrioksid løst
i vann). |
| Strømutbyttet er svært
lavt og fører til stor gassutvikling. Den store gassutviklingen,
temperatur opp til 60 °C kombinert med særdeles farlige
kjemikalier, gjør forkromming til en meget farlig prosess.
Dette krever særlige tiltak som f.eks. kombinert luft-påblåsing
og avsug, innkapsling av badene, automatisk transportopplegg,
samt bruk av personlig verneutstyr ved håndtering av kjemikalier.
Eksempler på kjemikalier som benyttes i prosessen er: |
| |
Kromsyre |
| |
Svovelsyre |
| |
Kaliumkiselfluorid (K2SiF6) |
| Forkopring |
| Denne prosessen brukes som en forbehandling
på uedle metaller før disse blir forniklet, forkrommet
eller forsølvet. Prosessen blir også benyttet på
elektronikkdetaljer. |
| Det benyttes cyanidholdige eller cyanidfrie
sure bad, hvorav de første er vesentlig farligere enn de
siste. Dersom man skal forkopre jern eller sink i sure bad, må
godset forbehandles i et cyanidbad pga. vedheftforhold. |
| Sure bad arbeider med høyt strømutbytte.
Høyere strømtetthet gir tykkere belegg pr. minutt,
men gir lavere strømutbytte og derved mer badtåke
og forurensing av arbeidsatmosfæren. |
| Eksempler på kjemikalier som
benyttes i prosessen er: |
| |
Koppercyanid |
| |
Natriumcyanid |
| |
Kaliumcyanid |
| |
Natriumkarbonat |
| |
Natriumhydroksid |
| |
Koppersulfat |
| |
Svovelsyre |
| |
Kopperfluorborat |
| Fortinning |
| Metallisk tinn er ikke giftig og blir
ofte benyttet som overtrekk på gods som kommer i forbindelse
med matvarer, samt til komponenter innen elektronikk. Selv om
ikke tinn er giftig, benyttes det kjemikalier som gjør
at badene innebærer en helserisiko. Eksempler på kjemikalier
som benyttes innen prosessen er: |
| |
Tinnsulfat |
| |
Kreosolsulfonsyre |
| |
Tinnfluorborat |
| |
Natriumstannat |
| |
Natriumhydroksid |
| |
Tinnklorid |
| |
Ammoniumhydrogenfluorid |
| |
Ammoniumklorid |
| |
Kadmiumsulfat |
| |
Sinkcyanid |
| |
Betanaftol |
| Kadmiering |
| Kadmiering gir stål og jern god
korrosjonsfasthet med tiltalende overflate. Andre egenskaper er
god mykhet, seighet, loddbarhet og lav friksjonsmotstand. |
| Kadmium og kadmiumforbindelser er noe
av det mest helsefarlige som benyttes innen elektrolytisk overflatebehandling.
Det er derfor viktig at inn- kapslingen av badene og ventilasjonen
er best mulig. For å unngå helseskader må arbeidstakerne
dessuten være ekstra nøye med bruk av personlig verneutstyr
og med den personlige hygiene. |
| Strømutbyttet er vanligvis høyt,
men det reduseres ved stigende strømtetthet og ved tilsetting
av glansemidler. Redusert strømutbytte øker dannelse
av badtåke. Derved øker forurensningen av arbeidsatmosfæren.
|
| Eksempler på kjemikalier som
benyttes innen prosessen er: |
| |
Kadmium |
| |
Kadmiumcyanid |
| |
Kadmiumoksid |
| |
Natriumcyanid |
| Forgylling
- forsølving |
| Forsølving benyttes ofte både
på gullsmedvarer og på elektronikkomponenter. |
| Selv om gull og sølv ikke er
giftige, er de kjemikaliene som benyttes i badene til dels meget
giftige. |
| Forsølving foregår med
høyt strømutbytte, som gir liten gassutvikling.
Forgylling har lavt strømutbytte med sterk gassutvikling
og tilsvarende forurensning av arbeidsatmosfæren. |
| Eksempler på kjemikalier som
benyttes innen prosessen er nevnt nedenfor. |
| |
Sølvcyanid |
| |
Natriumcyanid |
| |
Natriumkarbonat |
| |
Natriumhydroksid |
| |
Gullcyanid |
| |
Natriumfosfat |
| |
Ammoniumnitrat |
| |
|
| Kjemiske
miljøforhold |
| I bilag 1 er det listet opp en del
av de kjemikaliene som blir benyttet innen bransjen. Spesielle
risiki er nevnt for hvert enkelt stoff. |
| Når det gjelder metoder og badsammensetninger,
så skal arbeidsgiver i utgangspunktet velge de som er minst
farlige, jf. Arbeidsmiljøloven
§ 4-5 andre ledd. |
| Omhyggelig personlig hygiene og bruk
av personlig verneutstyr er nødvendig på grunn av
de farer som er nevnt under kjemikalier i bilag 1 Kjemikalier. |
| Forskrift
om arbeidsplasser og arbeidslokaler inneholder regler om garderobe-,
vaske-, dusj-, toalett- og spiserom. Det er viktig å være
oppmerksom på innholdet i disse forskriftene. Gjennom en
god hygiene kan de kjemiske helsefarene reduseres. |
| Det er viktig at produksjonslokalene
er slik anordnet at gulvene kan spyles rene. |
| Etter AML
§ 4-5 fjerde ledd skal arbeidsgiver sørge for
at alle helsefarlige stoffer er merket med stoffets navn og advarsel
på norsk. Også tilfeldig bruksemballasje skal være
merket. (Jf. Forskrift
om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier.) |
| Det skal føres register (stoffkartotek)
over slike stoffer med angivelse av stoffets navn, sammensetning,
fysikalske og kjemiske egenskaper, samt opplysninger om helsefare,
førstehjelp og forebyggende tiltak. Jf.
"Oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer
i virksomheter". |
| Kjemikalier bør oppbevares avlåst
og adskilt fra produksjonen. |
| |
| Ikke-kjemiske
miljøforhold |
| Ventilasjon |
| Innen elektrolytisk overflatebehandling
er det behov for god og riktig ventilasjon. Generell ventilasjon
bør kunne ta seg av høy temperatur, luktforhold
og trekkforhold (pga. stor luftveksling). |
| Spesielle forhold krever ofte punktavsug
eller ekstra tiltak, som nevnt nedenfor. Over 90 % av alle forgiftninger
skyldes trolig innånding av kjemikalier i form av støv,
røk, gasser og aerosoler. |
| For å holde de farligste kjemikaliene
under de administrative normer i arbeidsatmosfæren, kan
det være påkrevet å benytte punktavsug og å
kapsle inn badene. Se fig. 2-8. |
| |
|
| |
| Fordi avsugets effekt avtar kraftig
med avstanden, bør karene være smalest mulig. Ved
spalteavsug på en side bør badene derfor ikke være
bredere enn 0,5 m. Ved spalteavsug på 2 eller flere sider,
bør badbredden ikke overstige 1,5 m. Spaltavsugene bør
plasseres 20 - 30 cm over væskenivået. Avsuget bør
dimensjoneres for en luftmengde som gir en lufthastighet over
æskeflaten på 0,3 - 0,7 m/sek. avhengig av prosessbetingelsene. |
|
Ved beregning av ventilasjonen bør
dimensjonerende faktor settes til 0,5 ADN (administrativ
norm) (for løsemidler 0,2-0,4 ADN). |
| Lufthastigheten i en luftstråle
synker mindre med avstanden enn lufthastigheten foran et
avsug. Se fig. 9. Som følge av dette har det vist
seg virkningsfullt å arrangere kombinert friskluftpåblåsning
og avsug. |
| |
|
 |
Slike anlegg krever nøye kontrollerte
luftmengder, da både for mye og for lite friskluft
kan redusere virkningsgraden. Se fig. 10. |
| Friskluft må tilføres anlegget
på en slik måte at den ikke ødelegger
for eventuelle punktavsug. Av- og påhengingssonene
kan med fordel skjermes fra badsonene. |
|
| Ved løsemiddelavfetting benyttes
kjemikalier som kan være svært skadelige, jf.
Faktaark om løsemidler. Punktavsug
må være så effektive at luftforurensningen holdes
lavest mulig under administrativ norm, jf.
Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære. |
| Ved mange operasjoner dannes oksygen
og hydrogen. Disse gir meget eksplosiv knallgass. Pga. oppstigende
gasser fra elektrolyse og damper fra badene blir det revet med
en damptåke fra badene. Enkelte av badene inneholder svært
giftige og helseskadelige stoffer. Dette gjør det ekstra
viktig å ha rikelig ventilasjon. |
| Ved oppveiing av pulver og tilberedning
av komponenter til badene er det behov for god ventilasjon og
nødvendig med personlig verneutstyr. |
| Sliping og polering avgir støv
som til dels er giftig og helseskadelig. Bruk personlig verneutstyr. |
| Støy |
| Det er vanligvis ikke helseskadelig
støy i virksomheter som driver med elektrolytisk overflatebehandling. |
| Om støy se
"Støy på arbeidsplassen". |
| Belysning.
Elektriske anlegg |
| Belysning må vies spesiell oppmerksomhet.
Forekomst av oksygen og hydrogen i forholdet 1:2 gir knallgass
som er eksplosjonsfarlig. Det elektriske anlegget må sikres
etter NVEs bestemmelser. |
| Riktig og godt arbeidslys vil redusere
spill ved oppveiing og håndtering av farlige stoffer. |
| Luxtabeller fra Lyskultur gir veiledning
om hva som er tilfredsstillende arbeidsbelysning. |
| Tekniske
innretninger |
| Bestillingsnummer 221 "Forskrifter
om tekniske innretninger", inneholder regler om teknisk utstyr
og om driftsforhold. Se spesielt avsnittene for åpne kar,
rekkverk på gangbaner og spesielle sikkerhetshensyn. |
| Arbeidsmiljølovens
kapittel 3 stiller bl.a. krav til informasjon om verneforhold
og sikkerhetshensyn. Se "Arbeidsgiverens
plikter" og "Organisering og
tilrettelegging av arbeidet". |
| Siden bransjen har mye transport av
tungt gods og håndtering med løfteutstyr, er det
viktig å være spesielt oppmerksom på fare for
klemming og fall av gjenstander. Det kreves god sikring av åpne
kar (med giftige, etsende, varme væsker). |
| Ergonomi |
| Opphenging og nedtaging av gjenstander
kan gi belastningslidelser. Søk faglig bistand for å
legge arbeidsforholdene best mulig til rette. |
| |
| Vernetiltak |
| I dette avsnittet er det listet opp
en del vernetiltak som er av generell art for hele bransjen, og
som kan benyttes i flere av prosessene. |
• |
Skift til mindre farlige metoder og kjemikalier.
|
• |
Informer alle i virksomheten om den helserisiko
som finnes. |
• |
Bruk håndkrem, vernehansker, -briller, -ansiktsskjerm,
-forkle, -sko. Påse at verneutstyr er av materiale som egner
seg for formålet. |
• |
Ha dusj og øyespyleutstyr lett tilgjengelig.
|
• |
Bruk friskluftsapparat som åndedrettsvern
ved uhell og ved rensing av store tanker. |
• |
Kontroller avsugningshastighet ved avtrekk 0,2
- 0,75 m/sek. Ta hensyn til tunge og lette gasser. |
• |
Etterse filtre i ventilasjonssystemet. |
• |
Hold varmevekslere rene. |
• |
Dekk til badene når disse ikke benyttes.
(Plastballer eller deksler.) |
• |
Unngå å benytte råvarer i pulverform.
Benytt helst råvarer i flytende form. Kuler og pellets vil
også redusere støvplagen. |
• |
Heng godset opp slik at ingen "lommer"
blir fylt opp med badvæske når godset tas opp av badet.
|
• |
Installer godstransport som gjør det unødvendig
å bøye seg over badene. |
• |
Hell syre i vann, ikke omvendt. |
• |
Søl på gulv bør fjernes snarest.
|
• |
Hold laveste badtemperaturer og kjemikaliekonsentrasjoner.
|
• |
Bruk helst pumpeomrøring eller lav hastighet
ved luftomrøring. |
• |
Bruk lav strømtetthet. Dette vil ofte redusere
dannelse av gass og badtåke. |
• |
Bruk av fuktemiddel reduserer overflatespenningen
og derved den mengde væske som følger med oppstigende
gasser. Denne effekten kan gi vesentlig utslag på badtåken.
|
• |
Cyanidsalter skal oppbevares tørt, da opptak
av fuktighet kan danne giftig blåsyregass. |
• |
Oppbevar kjemikalier forsvarlig. |
• |
Innfør sveise- og røykeforbud i alle
arbeidslokaler. (Løsemidler, fare for brann, personlig
hygiene kan hindre forgiftning.) |
