Veiledning nr. 492
Arbeid med elektrolytisk overflatebehandling
Siden gjengir veiledningen om arbeid med elektrolytisk overflatebehandling, sist utgitt september 1993.
Denne elektroniske utgaven er korrigert for endringer som følge av ny arbeidsmiljølov fra 1. januar 2006 (kun henvisningsfeil).

Innledning
Forbehandling, rensing, avfetting
Behandling med løsemidler
Alkalisk avfetting
Syrebeising
Alkalisk beising
Elektrolytisk beising
Elektrolytisk polering
Sliping og polering
Eloksering
Glansing
Sealing/tetting
Elektrolytisk metallbelegging (galvanisering)
Forsinking
Fornikling
Forkroming
Forkopring
Fortinning
Kadmiering
Forgylling - forsølving
Kjemiske miljøforhold
Ikke-kjemiske miljøforhold
Ventilasjon
Støy
Belysning. Elektriske anlegg
Tekniske innretninger
Ergonomi
Vernetiltak
Bilag: Kjemikalier

Innledning
Denne veiledningen retter seg til arbeidstakere, arbeidsgivere og vernetjenesten i virksomheter hvor det foregår elektrolytisk overflatebehandling.I slike virksomheter arbeides det med svært giftige stoffer og prosesser hvor gasser og avdamper forurenser arbeidsatmosfæren. Det er svært viktig å analysere faremomentene og ta de forholdsregler som er nødvendige for å sikre forsvarlig arbeidsmiljø.
Veiledningen er utarbeidet for å belyse risikoforhold og gi råd om hvordan arbeidsmiljøet kan ivaretas på slike arbeidsplasser. Prosesser som kjemisk belegging, dypping i smelte og metallpåspruting er ikke spesielt behandlet i veiledningen, men opplysningene om kjemikaliene kan delvis komme til nytte innen disse virksomheter også. Forbehandling og etterbehandling er dekket til en viss grad.
I de følgende kapitler omtales de forskjellige prosessene og deres særpreg. Deretter behandles helsefarer og vernetiltak under ett, da disse stort sett gjelder for alle prosessene.
Kjemikalier som blir benyttet mer eller mindre innen bransjen, er listet opp og gitt en kort yrkeshygienisk vurdering. (Se bilag 1)
 
Forbehandling, rensing, avfetting
Behandling med løsemidler
Løsemidler som benyttes er bl.a.:
Trikloretylen (Tri)
Perkloretylen (Per)
Trikloretan
Metylenklorid
Triklorfluoretan
Xylen
Trimetylbenzen
Behandlingen foregår i spesialapparatur ved at godset enten dyppes i løsemiddel eller løsemiddel sprøytes over godset. Det vanligste i dag er å avfette godset over kokende løsemiddel som kondenseres, tar med seg smuss og renner av. Systemer med emulgator øker avfettingsgraden, men godset må spyles rent med vann. (Se fig. 1, Prinsippskisse for dampavfetting med løsemidler).

Figur 1: Prinsippskisse for dampavfetting med løsemidler
Det relativt høye damptrykket som løsemidlene har, gjør at luften over avfettingsapparatet alltid inneholder noe løsemiddel. For dampavfettingsanlegg oppgis tapene å være 2 - 5 kg pr. time pr. m² badoverflate.
I alle tilfeller er det viktig å ha kontroll med avdampingen fra løsemidlet og kjenne til fordampningsdata og yrkeshygieniske administrative normer.
På grunn av helsefaren ved bruk av løsemidler, bør det foreligge en arbeidsinstruks for betjening av dampavfettingsanlegg. Arbeidstakerne bør gis grundig opplæring.
Merk utviklingen av alternative avfettingsmetoder, som kan redusere bruken av farlige løsemidler.
Damptrykk, diffusjonskoeffisient og luftstrømmer er faktorer som har betydning for hvor mye damp/aerosoler som kommer ut til omgivelsene. Jf. Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære, yrkeshygieniske datablad og bilag.
Alkalisk avfetting
Alkalier som benyttes er bl.a.:
Natriumhydroksid
Natriumkarbonat
Natriumfosfater
Natriumpyrofosfater
Alkalisk avfetting kan foregå ved dypping eller spruting på godset. Av de ovennevnte stoffer er natriumhydroksid mest benyttet.
Ved elektrolytisk avfetting benyttes alkaliske bad med høy temperatur. Det benyttes likespenning, og det utvikles hydrogen ved katoden og oksygen ved anoden. Sterk avgassing og høy temperatur gir damptåke over badet. Tilsetting av fuktemiddel reduserer skumdannelsen på badoverflaten. Dette er viktig, da for mye skum kan medføre eksplosjonsfare. Oksygen sammen med hydrogen danner knallgass som er eksplosiv. Moderat skummengde reduserer damptåken over badet.
Syrebeising
Beisingen benyttes for å fjerne oksidsjikt, saltrester og smuss før videre overflatebehandling. Den utføres som ren dypping eller med strømtilførsel.
Ved syrebeising dannes brannfarlig hydrogengass. Blandet med oksygenber den eksplosiv (knallgass). Vær spesielt oppmerksom på farlige syrer som flussyre, salpetersyre, kromsyre og kromsalter.
Alkalisk beising
Som forbehandling før eloksering av aluminium benyttes 5 - 20 % natriumhydroksidbad, ofte med tilsetninger av natriumfluorid, natriumsilicofluorid, natriumpolyfosfat, natriumkromat eller natriumklorid. Temperaturen er ca. 50 - 70 °C.
Etter beisingen nøytraliseres godset med fortynnet salpetersyre som aller første bad. Når lut reagerer med aluminium, begynner en kraftig hydrogengassutvikling (brannfarlig). Dette forårsaker en tåke fra beisebadet (aerosoler) og forurenser derved arbeidsatmosfæren.
Elektrolytisk beising
Typisk for elektrolytisk beising er utvikling av hydrogen- og oksygengass. Det oppstår lett tåkedamp fra badene som kan være sure eller alkaliske. Videre er det eksplosjonsfare ved at det dannes knallgass i skumsjiktet. Som tåkedamp over saltsyre dannes saltsyregass og over salpetersyre nitrøse gasser i tillegg til syredampen. Høyere strømtetthet gir mer gassdannelse og derved mer tåkedannelse. Det kan tilsettes fuktemidler for å redusere denne tåkedannelsen.
Elektrolytisk polering
Ved elektrolytisk polering koples godset til anoden og dyppes ned i et elektrolyttbad. Strømgjennomgangen reduseres med metallbelegget mest på toppene av ujevnhetene slik at overflaten blir glattere og blankere. Kjemikalier som benyttes i badene er bl.a.
Svovelsyre
Fosforsyre
Kromsyre
Fluorborsyre
Natriumkarbonat
Trinatriumkarbonat
Flussyre
Oksalsyre
Under prosessen dannes det oksygen og hydrogen med de farer for eksplosjon som dette fører med seg. Gassene som stiger opp river med seg væske fra badet og danner badtåke. Høy driftstemperatur bidrar også til badtåke som forurenser arbeidsatmosfæren. Selv om man unngår salpetersyre til glansing er det en rekke farlige syrer i bruk, som f.eks. flussyre, kromsyre, fluorborsyre.
Sliping og polering
Forskjellig form for sliping og polering benyttes for å få metalloverflaten blank. Fra slipemidlene løsner støv av f.eks. silisiumoksid, pimpsten, korund og aluminiumoksid. For å unngå å få støv i lungene, noe som kan føre til silikose, bør det benyttes våtsliping med avsug. Partikler fra bindemidlene som holder slipekornene på plass vil også løsne. Litt støv vil alltid unnslippe et avsug. Det anbefales derfor å benytte støvmaske eller friskluftmaske. Som tilsatsstoffer til poleringen benyttes bl.a.:
Jernoksid Fe2O3
Kromoksid Cr2O3
Kalsiumoksid CaO (brent kalk)
Kritt SiO2 Al2O3
Aluminiumoksid Al2O3
Stearinsyre
Parafinvokstyper
De vaske- og rensemidler som benyttes for å rense polerte gjenstander kan være aggressive mot huden, i så fall bør hansker benyttes.
 
Eloksering
Ved eloksering av aluminium dannes det et oksidsjikt på overflaten. Oksidet beskytter mot korrosjon. Et annet navn på denne prosessen er anodisering (pga. at godset koples til anoden). Som forbehandling benyttes alkalisk beising (se dette) med etterfølgende nøytralisering i svak syre. Selve elokseringen skjer oftest i svovelsyrebad, men andre syrer kan også benyttes. Det dannes både hydrogen og oksygen. Selv om temperaturen ikke er mer enn ca. 18 - 22 °C, river gassen med seg dråper fra badet til en badtåke. Som katode benyttes blyelektroder. Det benyttes lavspent likestrøm, og det ansees derfor ikke å være elektriske farer ved eloksering.
Som etterbehandling benyttes dypping i 90 - 99 °C vann eller behandling med damp.
Glansing
For å få godset spesielt glatt og med blank overflate, benyttes som forbehandling en form for eloksering hvor det anvendes svært høy strømtetthet og høy temperatur. Dette forårsaker stor avdamping som krever gode ventilasjonsforhold og nøye overvåking.
Kjemikaliene kan være trinatriumfosfat og natriumkarbonat, eller syrer som fosforsyre, kromsyre eller svovelsyre. Med høy strømtetthet og temperatur på 50 - 80 °C, er det påkrevd å velge de minst farlige kjemikaliene, installere tilfredsstillende ventilasjon og benytte egnet personlig verneutstyr. Glansing kan også foregå ved dypping i kjemiske bad ved 90 - 100 °C. Det benyttes bl.a. fosfor- og salpetersyre. Kjemisk glansing frarådes pga. sterk gassutvikling.
Sealing/tetting
Oksidsjiktet på aluminium tettes ved dypping i varmt vann (90 - 100 °C) eller ved behandling med damp. Vær oppmerksom på risikoen for forbrenningsskader ved denne høye temperaturen.
 
Elektrolytisk metallbelegging (galvanisering)
Metaller som jern, stål, kopper, sink osv. har ikke alltid korrosjonsfasthet, overflate og utseende som er ønsket. Dette kan kompenseres ved elektrolytisk pålegging av et egnet metall som f.eks. sink, nikkel, krom, kopper, kadmium, tinn, sølv og gull. Det finnes også metoder for kjemisk metallbelegging, varmdypping og metallsprøyting. Disse er ikke behandlet i denne veiledningen. Før metallbeleggingen må godset renses etter en eller flere av de foran nevnte metodene.
Ved elektrolytisk metallbelegging benyttes likestrøm som danner hydrogen og oksygen. Enkelte av prosessene opererer med høyt strømutbytte, noe som gir beskjeden gassutvikling, mens andre gir betydelig mer gass.
Forsinking
Forsinking benyttes for å gi korrosjonsbeskyttelse på stål og jern. Sinksjiktet er vanligvis 5 - 30 µm, og dette gjør overflaten ganske pen og blank. For å bedre korrosjonsfastheten blir det ofte lagt et kromatsjikt utenpå. Badene som benyttes kan være sure, alkaliske og cyanidholdige. På grunn av cyanidenes store giftighet er cyanidfrie metoder mer å foretrekke. Cyanidfrie bad har moderat helserisiko.
Strømutbyttet kan være meget høyt, men avtar med økende strømtetthet. Lavere strømutbytte gir mer badtåke. I visse tilfeller tilsettes glansemidler og kompleksdannere. Eksempler på kjemikalier som benyttes i prosessen er nevnt nedenfor.
Sinksulfat
Aluminiumsulfat
Natriumklorid
Borsyre
Natriumcyanid
Natriumhydroksid
Benzaldehyd
Vanilin
Cykloheksanol
Kumarin
Furfurol
Molybdenoksid
Aluminiumfluorid
Fornikling
Fornikling er meget benyttet for å gi korrosjonsbeskyttelse og pen overflate. Ofte legges krom utenpå for å øke motstanden mot korrosjon og mekanisk påkjenning. Fornikling krever grundig rengjøring av godset.
Strømutbyttet er høyt, og det utvikles derfor lite hydrogengass. Nikkel og nikkelsalter er kreftfremkallende og allergidannende. Personer med nikkelallergi kan ikke behandle forniklet gods uten at allergien blusser opp. Det kreves derfor den største forsiktighet og renslighet ved håndtering av kjemikalier og bad. Bruk også hansker ved håndtering av nyforniklede gjenstander. Badene tilsettes bl.a. glansemidler og overflateutjevnere. Eksempler på kjemikalier som benyttes i prosessen er:
  Nikkelsulfat
  Nikkelklorid
  Nikkelsulfamat
  Borsyre
  Propargylalkohol
  Butindiol (2butin,4diol)
  Sulfonimid
  Benzosulfonsyre
  Naftalinsulfonsyre
  Benzosyresulfimid
Forkroming
Krom gir hårde og slitesterke belegg med god glans og korrosjonsfasthet. Dekorative belegg er på 0,5 - 1 µm, mens sjikt som skal ha mekanisk styrke gjerne er på over 20 µm. Sistnevnte blir kalt hårdforkromming. Anoden er oftest av spesiallegert bly og forbruket av krom dekkes av kontinuerlig tilsetting av kromsyre (kromtrioksid løst i vann).
Strømutbyttet er svært lavt og fører til stor gassutvikling. Den store gassutviklingen, temperatur opp til 60 °C kombinert med særdeles farlige kjemikalier, gjør forkromming til en meget farlig prosess. Dette krever særlige tiltak som f.eks. kombinert luft-påblåsing og avsug, innkapsling av badene, automatisk transportopplegg, samt bruk av personlig verneutstyr ved håndtering av kjemikalier. Eksempler på kjemikalier som benyttes i prosessen er:
  Kromsyre
  Svovelsyre
  Kaliumkiselfluorid (K2SiF6)
Forkopring
Denne prosessen brukes som en forbehandling på uedle metaller før disse blir forniklet, forkrommet eller forsølvet. Prosessen blir også benyttet på elektronikkdetaljer.
Det benyttes cyanidholdige eller cyanidfrie sure bad, hvorav de første er vesentlig farligere enn de siste. Dersom man skal forkopre jern eller sink i sure bad, må godset forbehandles i et cyanidbad pga. vedheftforhold.
Sure bad arbeider med høyt strømutbytte. Høyere strømtetthet gir tykkere belegg pr. minutt, men gir lavere strømutbytte og derved mer badtåke og forurensing av arbeidsatmosfæren.
Eksempler på kjemikalier som benyttes i prosessen er:
  Koppercyanid
  Natriumcyanid
  Kaliumcyanid
  Natriumkarbonat
  Natriumhydroksid
  Koppersulfat
  Svovelsyre
  Kopperfluorborat
Fortinning
Metallisk tinn er ikke giftig og blir ofte benyttet som overtrekk på gods som kommer i forbindelse med matvarer, samt til komponenter innen elektronikk. Selv om ikke tinn er giftig, benyttes det kjemikalier som gjør at badene innebærer en helserisiko. Eksempler på kjemikalier som benyttes innen prosessen er:
     Tinnsulfat
  Kreosolsulfonsyre
  Tinnfluorborat
  Natriumstannat
  Natriumhydroksid
  Tinnklorid
  Ammoniumhydrogenfluorid
  Ammoniumklorid
  Kadmiumsulfat
  Sinkcyanid
  Betanaftol
Kadmiering
Kadmiering gir stål og jern god korrosjonsfasthet med tiltalende overflate. Andre egenskaper er god mykhet, seighet, loddbarhet og lav friksjonsmotstand.
Kadmium og kadmiumforbindelser er noe av det mest helsefarlige som benyttes innen elektrolytisk overflatebehandling. Det er derfor viktig at inn- kapslingen av badene og ventilasjonen er best mulig. For å unngå helseskader må arbeidstakerne dessuten være ekstra nøye med bruk av personlig verneutstyr og med den personlige hygiene.
Strømutbyttet er vanligvis høyt, men det reduseres ved stigende strømtetthet og ved tilsetting av glansemidler. Redusert strømutbytte øker dannelse av badtåke. Derved øker forurensningen av arbeidsatmosfæren.
Eksempler på kjemikalier som benyttes innen prosessen er:
  Kadmium
  Kadmiumcyanid
  Kadmiumoksid
  Natriumcyanid
Forgylling - forsølving
Forsølving benyttes ofte både på gullsmedvarer og på elektronikkomponenter.
Selv om gull og sølv ikke er giftige, er de kjemikaliene som benyttes i badene til dels meget giftige.
Forsølving foregår med høyt strømutbytte, som gir liten gassutvikling. Forgylling har lavt strømutbytte med sterk gassutvikling og tilsvarende forurensning av arbeidsatmosfæren.
Eksempler på kjemikalier som benyttes innen prosessen er nevnt nedenfor.
  Sølvcyanid
  Natriumcyanid
  Natriumkarbonat
  Natriumhydroksid
  Gullcyanid
  Natriumfosfat
  Ammoniumnitrat
   
Kjemiske miljøforhold
I bilag 1 er det listet opp en del av de kjemikaliene som blir benyttet innen bransjen. Spesielle risiki er nevnt for hvert enkelt stoff.
Når det gjelder metoder og badsammensetninger, så skal arbeidsgiver i utgangspunktet velge de som er minst farlige, jf. Arbeidsmiljøloven § 4-5 andre ledd.
Omhyggelig personlig hygiene og bruk av personlig verneutstyr er nødvendig på grunn av de farer som er nevnt under kjemikalier i bilag 1 Kjemikalier.
Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler inneholder regler om garderobe-, vaske-, dusj-, toalett- og spiserom. Det er viktig å være oppmerksom på innholdet i disse forskriftene. Gjennom en god hygiene kan de kjemiske helsefarene reduseres.
Det er viktig at produksjonslokalene er slik anordnet at gulvene kan spyles rene.
Etter AML § 4-5 fjerde ledd skal arbeidsgiver sørge for at alle helsefarlige stoffer er merket med stoffets navn og advarsel på norsk. Også tilfeldig bruksemballasje skal være merket. (Jf. Forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier.)
Det skal føres register (stoffkartotek) over slike stoffer med angivelse av stoffets navn, sammensetning, fysikalske og kjemiske egenskaper, samt opplysninger om helsefare, førstehjelp og forebyggende tiltak. Jf. "Oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter".
Kjemikalier bør oppbevares avlåst og adskilt fra produksjonen.
 
Ikke-kjemiske miljøforhold
Ventilasjon
Innen elektrolytisk overflatebehandling er det behov for god og riktig ventilasjon. Generell ventilasjon bør kunne ta seg av høy temperatur, luktforhold og trekkforhold (pga. stor luftveksling).
Spesielle forhold krever ofte punktavsug eller ekstra tiltak, som nevnt nedenfor. Over 90 % av alle forgiftninger skyldes trolig innånding av kjemikalier i form av støv, røk, gasser og aerosoler.
For å holde de farligste kjemikaliene under de administrative normer i arbeidsatmosfæren, kan det være påkrevet å benytte punktavsug og å kapsle inn badene. Se fig. 2-8.
 
   
   
 
 
Fordi avsugets effekt avtar kraftig med avstanden, bør karene være smalest mulig. Ved spalteavsug på en side bør badene derfor ikke være bredere enn 0,5 m. Ved spalteavsug på 2 eller flere sider, bør badbredden ikke overstige 1,5 m. Spaltavsugene bør plasseres 20 - 30 cm over væskenivået. Avsuget bør dimensjoneres for en luftmengde som gir en lufthastighet over æskeflaten på 0,3 - 0,7 m/sek. avhengig av prosessbetingelsene.

Ved beregning av ventilasjonen bør dimensjonerende faktor settes til 0,5 ADN (administrativ norm) (for løsemidler 0,2-0,4 ADN).
Lufthastigheten i en luftstråle synker mindre med avstanden enn lufthastigheten foran et avsug. Se fig. 9. Som følge av dette har det vist seg virkningsfullt å arrangere kombinert friskluftpåblåsning og avsug.
   
Slike anlegg krever nøye kontrollerte luftmengder, da både for mye og for lite friskluft kan redusere virkningsgraden. Se fig. 10.
Friskluft må tilføres anlegget på en slik måte at den ikke ødelegger for eventuelle punktavsug. Av- og påhengingssonene kan med fordel skjermes fra badsonene.
Ved løsemiddelavfetting benyttes kjemikalier som kan være svært skadelige, jf. Faktaark om løsemidler. Punktavsug må være så effektive at luftforurensningen holdes lavest mulig under administrativ norm, jf. Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære.
Ved mange operasjoner dannes oksygen og hydrogen. Disse gir meget eksplosiv knallgass. Pga. oppstigende gasser fra elektrolyse og damper fra badene blir det revet med en damptåke fra badene. Enkelte av badene inneholder svært giftige og helseskadelige stoffer. Dette gjør det ekstra viktig å ha rikelig ventilasjon.
Ved oppveiing av pulver og tilberedning av komponenter til badene er det behov for god ventilasjon og nødvendig med personlig verneutstyr.
Sliping og polering avgir støv som til dels er giftig og helseskadelig. Bruk personlig verneutstyr.
Støy
Det er vanligvis ikke helseskadelig støy i virksomheter som driver med elektrolytisk overflatebehandling.
Om støy se "Støy på arbeidsplassen".
Belysning. Elektriske anlegg
Belysning må vies spesiell oppmerksomhet. Forekomst av oksygen og hydrogen i forholdet 1:2 gir knallgass som er eksplosjonsfarlig. Det elektriske anlegget må sikres etter NVEs bestemmelser.
Riktig og godt arbeidslys vil redusere spill ved oppveiing og håndtering av farlige stoffer.
Luxtabeller fra Lyskultur gir veiledning om hva som er tilfredsstillende arbeidsbelysning.
Tekniske innretninger
Bestillingsnummer 221 "Forskrifter om tekniske innretninger", inneholder regler om teknisk utstyr og om driftsforhold. Se spesielt avsnittene for åpne kar, rekkverk på gangbaner og spesielle sikkerhetshensyn.
Arbeidsmiljølovens kapittel 3 stiller bl.a. krav til informasjon om verneforhold og sikkerhetshensyn. Se "Arbeidsgiverens plikter" og "Organisering og tilrettelegging av arbeidet".
Siden bransjen har mye transport av tungt gods og håndtering med løfteutstyr, er det viktig å være spesielt oppmerksom på fare for klemming og fall av gjenstander. Det kreves god sikring av åpne kar (med giftige, etsende, varme væsker).
Ergonomi
Opphenging og nedtaging av gjenstander kan gi belastningslidelser. Søk faglig bistand for å legge arbeidsforholdene best mulig til rette.
 
Vernetiltak
I dette avsnittet er det listet opp en del vernetiltak som er av generell art for hele bransjen, og som kan benyttes i flere av prosessene.
Skift til mindre farlige metoder og kjemikalier.
Informer alle i virksomheten om den helserisiko som finnes.
Bruk håndkrem, vernehansker, -briller, -ansiktsskjerm, -forkle, -sko. Påse at verneutstyr er av materiale som egner seg for formålet.
Ha dusj og øyespyleutstyr lett tilgjengelig.
Bruk friskluftsapparat som åndedrettsvern ved uhell og ved rensing av store tanker.
Kontroller avsugningshastighet ved avtrekk 0,2 - 0,75 m/sek. Ta hensyn til tunge og lette gasser.
Etterse filtre i ventilasjonssystemet.
Hold varmevekslere rene.
Dekk til badene når disse ikke benyttes. (Plastballer eller deksler.)
Unngå å benytte råvarer i pulverform. Benytt helst råvarer i flytende form. Kuler og pellets vil også redusere støvplagen.
Heng godset opp slik at ingen "lommer" blir fylt opp med badvæske når godset tas opp av badet.
Installer godstransport som gjør det unødvendig å bøye seg over badene.
Hell syre i vann, ikke omvendt.
Søl på gulv bør fjernes snarest.
Hold laveste badtemperaturer og kjemikaliekonsentrasjoner.
Bruk helst pumpeomrøring eller lav hastighet ved luftomrøring.
Bruk lav strømtetthet. Dette vil ofte redusere dannelse av gass og badtåke.
Bruk av fuktemiddel reduserer overflatespenningen og derved den mengde væske som følger med oppstigende gasser. Denne effekten kan gi vesentlig utslag på badtåken.
Cyanidsalter skal oppbevares tørt, da opptak av fuktighet kan danne giftig blåsyregass.
Oppbevar kjemikalier forsvarlig.
Innfør sveise- og røykeforbud i alle arbeidslokaler. (Løsemidler, fare for brann, personlig hygiene kan hindre forgiftning.)



Bilag: Kjemikalier
Nedenfor er det listet opp en del kjemiske stoffer som vi kjenner til blir benyttet innen elektrolytisk overflatebehandling. Stoffene er gitt en begrenset yrkeshygienisk vurdering, men de er ikke vurdert i forhold til den funksjon de måtte ha i prosessen. Mer utfyllende opplysninger om bl.a. helserisiko og vernetiltak ved bruk skal finnes i databladene for de enkelte produktene.
Produsenter og importører er ansvarlige for å utarbeide datablader for de produkter de markedsfører. De er også ansvarlige for å distribuere databladene til bedriftene som bruker produktene. Arbeidsgiveren skal samle databladene i et systematisk ordnet stoffkartotek som er lett tilgjengelig for arbeidstakeren. Arbeidsgiveren skal også kontrollere at databladene er i samsvar med forskriftenes krav til innhold, og sørge for at arbeidstakeren får opplæring i bruk av kartoteket.
Aliminiumfluorid
Stoffet irriterer øynene. Hvis det oppvarmes til spalting, dannes det giftige gasser.
Aluminiumsulfat
Stoffet er giftig og må ikke inntas.
Benzaldehyd
Dampene virker bedøvende og forårsaker i høyere konsentrasjoner, lammelse av pusten og krampe. Kontakt med væsken forårsaker irritasjon av øyne såvel som avfetting, sprekkdannelse og irritasjon av huden.
Benzosulfonsyre
Stoffet er mildt giftig og kan irritere huden.
Betanaftol
Stoffet irriterer hud, øyne og er giftig.
Boraks
Stoffet er relativt lite giftig, men det bør ikke tas inn gjennom munnen.
Cyanider
Opptak av substansene eller løsninger gjennom munn er svært farlig og kan selv i små mengder føre til død. Enkelte av cyanidene er etsende. I kontakt med fuktighet eller syre oppstår blåsyregass (hydrogencyanid) som er en svært giftig gass. Giftvirkningen skyldes en lammelse av cellenes stoffskifte.
Cyclohexanol
Se Løsemidler.
Det gir større irritasjon av huden enn benzen og toluen.
Dietylbenzen
Se Løsemidler.
Diklormetan
Se Løsemidler. Diklormetan har spesielt høy flyktighet. Risiko for narkosevirkning. Omdannes til CO (kullos) i blodet, og vil derfor hemme blodlegemenes transport av oksygen. Ved temperaturer over 150 °C nedbrytes diklormetan til bl.a. saltsyre og fosgen. Det skal derfor være sveise- og røkeforbud der løsemiddeldamper finnes.
Flussyre
Vandige løsninger og gass forårsaker svært alvorlige etsinger av øyne, hud, nese og halsslimhinner. Ved innånding av gasser oppstår etsing av luftveiene med etseskader og væskedannelse i lungene.
Fosforsyre
Kontakt med syren forårsaker etsinger av hud og øyne. Ved sterk oppheting forårsaker dampene irritasjon av øyne og pusteorganer. Ved oppvarming til spalting dannes det giftige fosforoksiddamper.
Furfurol
Væsken er helsefarlig og blir opptan gjennom huden. Kontakt med væsken forårsaker irritasjon av øyne og hud. Innånding av damper medfører irritasjon av luftveier og lungeskader. Stoffet fordamper lite ved normal værelsestemperatur. Ved sterk oppheting eller brann oppstår giftige damper.
Gullcyanid
Se cyanider.
Hydrogenperoksid
Innånding av damper forårsaker irritasjon av øyne, luftveier og lunger. Kontakt med væsken fører til bleking og irritasjon av huden og forårsaker etsing av øyne.
Isopropylbenzen
Se Løsemidler.
Kan bli tatt opp gjennom huden.
Jernsulfat
Stoffet er lite giftig.
Kadmium
Kadmium i form av løselige salter eller røyk er meget giftig. Metallisk kadmium smelter ved 321 °C og er løselig i enkelte syrer. En bør derfor omgås stoffet med forsiktighet. Akutt påvirkning kan gi lungeskader. Kronisk påvirkning kan gi kroniske lunge- og nyreskader.
Kadmiumcyanid
Se cyanider.
Kadmiumoksid
Stoffet er relativt stabilt og er lite løselig, mens kadmium i løst form er meget giftig. En bør unngå inntak gjennom munnen. Stoffet dekomponerer ved 900 °C, og røyk er meget giftig.
Kaliumcyanid
Se cyanider.
Kaliumpermanganat
Innånding og svelging av støvet er helseskadelig. Det forårsaker sterk irritasjon av luftveiene og etsinger i fordøyelseskanalen. Kontakt med øynene fører til etsinger.
Koppercyanid
Se cyanider.
Koppersulfat
Innånding av støv av stoffet kan blant annet føre til sårdannelse, kvalme og oppkast. Stoffet kan gi kroniske skader på lever, nyre og milt.
Kromsyre
Kontakt med huden forårsaker dype etseskader. Ved svelging forårsaker etsingen skader på mage og tarmkanal. Ved blanding med reduksjonsmiddel kan det oppstå kraftige eksplosjoner.
Kromater
Støv av stoffene irriterer øyne, pusteorganer og hud. Kontakt med faste stoffer eller vandige løsninger forårsaker store etseskader. Ved svelging kan det oppstå store skader på mage og tarmkanal. Ved blanding med reduksjonsmiddel kan det oppstå kraftige eksplosjoner. Langvarig hudkontakt med små mengder kromat kan føre til allergisk kontakteksem. Kromsalter er kreftfremkallende (lungekreft).
Kumarin
Stoffet er relativt giftig og kan lede til spontane blødninger fordi det hemmer normal blodlevring.
Løsemidler
Alle organiske løsemidler virker akutt narkotiske. Innånding av høye dampkonsentrasjoner resulterer i rusfølelse, hodepine, svimmelhet, i økende doser sløvhet og narkose. Store doser kan lamme pustesenteret i hjernen og føre til døden. Løsemidler er i varierende grad irriterende for øyne, svelg, luftveier og hud. De kan føre til øyekatarr og tørr, sprukken hud. Enkelte får eksem ved hudkontakt.
Langvarig påvirkning med løsemiddeldamper kan føre til skader av en lang rekke indre organer. Det vanligste og alvorligste er skadevirkninger på perifere nerver og sentralnervesystemet (hjernen). Skadevirkninger på hjernen framtrer som svekket hukommelse, irritabilitet, nedsatt konsentrasjonsevne og tap av pågangsmot. I verste fall vil dette være en invalidiserende uhelbredelig hjerneskade.
Molybdenoksid
Stoffet må ikke svelges siden det virker irriterende og kan under visse omstendigheter virke dødelig.
Natriumcyanid
Se cyanider.
Natriumfluorid
Støvet etser luftveiene og øynene. Kontakt med fast stoff eller med vandige løsninger forårsaker dype etsinger av øyne og hud. Damper av løsningen forårsaker irritasjon av øyne, luftveier og hud. Ved oppheting og kontakt med syre dannes høygiftig hydrogenfluoridgass.
Natriumhydroksid
Såvel kontakt med fast natriumhydroksid som natronlut forårsaker dyptgripende etsinger i øyne og hud. Etsing av øyne er spesielt alvorlig, og krever rask skylling og legebehandling. Hvis en puster inn damp eller tåke, kan en få alvorlige etseskader i pusteveiene.
Natriumkarbonat
Innånding av støv, svelging av stoffet og vannløsninger forårsaker forandringer av det røde blodfargestoffet. Dette kan i sin tur føre til nyre- og leverforandringer.
Natriumkiselfluorid
Stoffet er meget giftig.
I kontakt med huden oppstår rødhet og en brennende følelse, enkelte ganger fulgt av dannelse av sår.
Natriumnitrat
Natriumnitrat har liten giftvirkning.
Nikkelkaliumcyanid
Se cyanider.
Nikkelsalter
Nikkelsalter kan ved langvarig hudkontakt forårsake allergisk kontakteksem. Nikkelsalter er kreftfremkallende ( luftveier, bihuler).
Salpetersyre
Dampene forårsaker alvorlige etsinger i luftveier, i dyne og hud. I lunger kan dette føre til væskedannelse (lungeødem).
Saltsyre
Damper forårsaker irritasjon av øyne, pusteveier og pusteorganene. Væsken forårsaker etsing i kontakt med kroppsdeler.
Sinksulfat
Stoffet er et brekkmiddel. Det etser huden. Stoffet er ikke spesielt giftig selv om det kan fremkalle feber, kvalme, oppkast, magekrampe, diare og det kan påvirke sentralnervesystemet.
Strontiumsulfat
Stoffet har moderat giftighet. Det inneholder en radioaktiv isotop som avsettes i voksende bensubstans.
Svovelsyre
Ved sterk oppvarming oppstår damper som kan forårsake etsing i hud, øyne og pusteveier. Likeledes forårsaker kontakt med væsken etseskader.
Sølvcyanid
Se cyanider.
Tetrakloretylen
Se Løsemidler.
Risiko for narkosevirkning. Stoffet kan gi forandringer i lever og nyrer etter høye eksponeringer. Ved temperaturer over ca. 350 °C nedbrytes tetrakloretylen til bl.a. saltsyre og fosgen. Det skal derfor være sveise- og røykeforbud der løsemiddeldamper finnes.
Tinnsulfat
Saltet er giftig og kan gi krampe og total lammelse, karforandringer og blødninger i sentralnervesystemet, lever, hjerte og andre organer.
Titantetraklorid
Titandelen er lite giftig da det lett omsetts til uløselig titandiaksid. Samtidig dannes sterkt etsende saltsyre. Dampene forårsaka irritasjon av øyne og luftveier. Væsken forårsaker etsinger ved kontakt med huden.
Toluen
Se Løsemidler.
Trikloretan
Se Løsemidler.
Risiko for narkosevirkning. Kan gi lever- og nyreskader.Ved temperaturer over ca. 350 °C nedbrytes trikloretan til bl.a. saltsyre og fosgen. Det skal derfor være sveise- og røykeforbud der løsemiddeldamper finnes.
Trikloretylen
Se Løsemidler
Kan forårsake lever- og nyreskader. Særlig uheldige virkninger i kombinasjon med alkohol. Kreftfremkallende. Risiko for narkosevirkning. Ved temperaturer over ca. 350 °C nedbrytes trikloretylen til bl.a. saltsyre og fosgen. Det skal derfor være sveise- og røykeforbud der løsemiddeldamper finnes.
Trilklortrifluoretan (freon 13)
Se Løsemidler.
Ved kontakt med varme overflater eller åpen flamme oppstår det svært giftige gasser.
Trimetylbenzen
Se Løsemidler.
Kan medføre blodforandringer. Kontakt med løsemidlet kan gi sterk irritasjon av øyne og hud.
Vanilin
Stoffet er ikke særlig giftig.
Xylen
Se Løsemidler.
 
Arbeidsmiljøloven
Kapittel 4. Krav til arbeidsmiljøet
§ 4—1.  Generelle krav til arbeidsmiljøet
(1)
Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet.
(2)
Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdommer. Arbeidets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger, teknologi, lønnssystemer m.v. skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn ivaretas.
(3)
Virksomheten skal innrettes for arbeidstakere av begge kjønn.
(4)
Atkomstveier, sanitæranlegg, arbeidsutstyr m.v. skal så langt det er mulig og rimelig være utformet og innrettet slik at arbeidstakere med funksjonshemming kan arbeide i virksomheten.
(5)
Departementet kan gi forskrift om begrensning i adgangen til å sysselsette visse grupper arbeidstakere som i særlig grad kan være utsatt for ulykkes- eller helsefare og om omplassering av slike arbeidstakere.
(6)
Departementet kan gi forskrift som pålegger bruk av identitetskort for arbeidstakere innenfor bransjer der det er nødvendig eller hensiktsmessig for å ivareta arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet og om oversiktslister over hvem som til enhver tid er sysselsatt på arbeidsplassen.
 
Arbeidsmiljøloven
Kapittel 4. Krav til arbeidsmiljøet
§ 4—4.  Krav til det fysiske arbeidsmiljøet
(1)
Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l. skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd.
(2)
Arbeidsplassen skal innredes og utformes slik at arbeidstaker unngår uheldige fysiske belastninger. Nødvendige hjelpemidler skal stilles til arbeidstakers disposisjon. Det skal legges til rette for variasjon i arbeidet og for å unngå tunge løft og ensformig gjentakelsesarbeid. Ved oppstilling og bruk av maskiner og annet arbeidsutstyr skal det sørges for at arbeidstaker ikke blir utsatt for uheldige belastninger ved vibrasjon, ubekvem arbeidsstilling o.l.
(3)
Maskiner og annet arbeidsutstyr skal være konstruert og ha nødvendige verneinnretninger slik at arbeidstaker er vernet mot skader.
(4)
Innkvartering som arbeidsgiver stiller til rådighet for arbeidstaker skal være forsvarlig utført, innredet og vedlikeholdt. Eventuelle husordensregler skal fastsettes i samråd med representanter for arbeidstakerne.
(5)
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravene i denne paragraf og kan herunder bestemme at reglene skal gjelde for utleiere av lokaler o.l.
 
Arbeidsmiljøloven
Kapittel 4. Krav til arbeidsmiljøet
§ 4—5.  Særlig om kjemisk og biologisk helsefare
(1)
Ved håndtering av kjemikalier eller biologisk materiale skal arbeidsmiljøet være tilrettelagt slik at arbeidstaker er sikret mot ulykker, helseskader og særlig ubehag. Kjemikalier og biologisk materiale skal fremstilles, pakkes, brukes og oppbevares slik at arbeidstaker ikke utsettes for helsefare.
(2)
Kjemikalier og biologisk materiale som kan innebære helsefare, skal ikke brukes dersom de kan erstattes med andre eller med en annen prosess som er mindre farlig for arbeidstakerne.
(3)
Virksomheten skal ha nødvendige rutiner og utstyr for å hindre eller motvirke helseskader på grunn av kjemikalier eller biologisk materiale.
(4)
Virksomheten skal føre kartotek over farlige kjemikalier og biologisk materiale. Kartoteket skal blant annet opplyse om fysikalske, kjemiske og helseskadelige egenskaper, forebyggende vernetiltak og førstehjelpsbehandling. Beholdere og emballasje for kjemikalier og biologisk materiale skal være tydelig merket med navn, sammensetning og advarsel på norsk.
(5)
Arbeidstilsynet kan i det enkelte tilfelle helt eller delvis gjøre unntak fra reglene i denne paragraf i forbindelse med forsknings- og analysearbeid e.l.
(6)
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravene i denne paragraf, og kan herunder bestemme at det skal føres register over arbeidstakere som eksponeres for bestemte kjemikalier eller biologisk materiale.