Menu

Folkeregistreringsforskriften

Norges folkeregister er verktøy som ligger til grunne for at alle borgere i Norge skal få korrekt informasjon om skatter og at borgerens rettigheter blir tatt vare på.

Folkeregisteret har informasjon om navn, dødsfall, flytting, siviltilstand, m m.

Folkeregistreringsforskriften

Folkeregistreringsforskriften

Folkeregistreringsforskriften beskriver nærmere bestemmelser i det norske lovverket angående hva folkeregisteret innebærer.

De første to kapitlene i formskriften omhandler hvordan fødselsnummer og D-nummer blir tildelt og hvem som det blir tildelt til.

Kapittel nummer 3 beskriver hva slags informasjon om personer i Norge med fødselsnummer og D-nummer som kan registreres. Det er her adresse kommer i spill.

Dette er hva som kan bli lovlig registrert som følge av folkeregisterloven: Inn- og utlandsflytting, nåværende adresse og adressetype, men de to siste har mange punkter under seg.

Nåværende adresse inkluderer informasjon som:

  • Flytte- og registreringsdato
  • Kommunenummer
  • Postnummer
  • Adressekode
  • Adressenavn
  • Adressetilleggsnavn
  • Adressenummer
  • Bokstav
  • Undernummer
  • Bruksenhetsnummer
  • Kretser
  • Bruksenhetstype

Adressetype inkluderer informasjon som:

  • Bostedsadresse
  • Tilleggsadresse
  • Postadresse
  • Kontaktadresse
  • Delt bosted etter barneloven §36.

Hvem er bosatt i Norge?

Folkeregistreringsforskriften beskriver også hva som må til for at du skal regnes som bosatt i Norge. Det er noen spesielle roller som faller utenom normale situasjoner og har sine egne regler. De er som følger:

  • Personer med oppholdstillatelse
  • Sjøfolk
  • Personer som bor på Svalbard, Jan Mayen eller kontinentalsokkelen
  • Norske diplomater
  • Norske militære
  • Utenlandske diplomater
  • Utenlandske medlemmer av NATO
  • Studenter
  • Fengslede

Om du faller inn under en av disse kategoriene er det lurt å sjekke folkeregistreringsforskriften for nærmere informasjon om hvilken informasjon som blir registrert og om hvorvidt du fortsatt telles som norsk borger.

Hva regnes som bosatt?

Flere bosteder er ikke nødvendigvis lette å sette en adresse på. Hvor lenge må du oppholde deg på et sted før du regnes som bosatt?

Som hovedregel regnes opphold som er tidsbegrenset av natur, på under 6 måneder, ikke som bosetting.

Hva med båter og bobiler som flytter på seg? De regnes kun som bosatt om de er parkert/fortøyd ved kommunal adresse i over 6 måneder.

Så lenge de returnerer til en fast bo-adresse, men tilbringer største delen av tiden sin i bobil eller husbåt så regnes fortsatt den faste bostedsadressen som hjemadressen.

Studenter

Studenter har valget om de vil beholde sin adresse før flytting, oftest da foreldrenes hjem, eller om de vil registrere nytt bosted så lenge studietiden varer lengre enn 6 måneder. For å kunne fortsatt ha sin originale adresse må personen ha en form for tilknytning til den, det kan være foreldrehjem, eiendomsrett, leierett eller fremleie.

Om studenten ikke har noe som knytter dem til sin originale bolig må de registrene ny bostedsadresse hvor de bor i løpet av studietiden.

Hvor er jeg folkeregistrert?

Den letteste måten å finne ut hvilken adresse som har deg registrert er å logge inn med «MinID» og gå inn på Skatteetatens hjemmesider. Det er viktig å ha riktig registrert adresse, enkle ting som post, potensielt hjemkommune i forhold til stemming og valg, hvor du skal betale skatt osv.

Det er også mer viktige punkter som er relatert til din registrerte adresse. Meldinger som kan påvirke din helse og lokale krisesituasjoner blir sendt ut via tekst på telefon og dette er basert på registrerte adresser.

Krisesituasjoner som vannforurensing eller flomvarsel, til og med skogbranner kan bli gitt beskjed om på denne måten. Det kan også potensielt føre med bøter om visse regulasjoner ikke blir fulgt, som vannbruk under situasjoner hvor vannet blir rasjonert på grunn av mangel.