Straffeprosessloven og paragraf 161
Loven om rettergangsmåten i straffesaker er det offisielle navnet til den delen av vårt lovverk som bestemmer hvordan straffesaker skal behandles, hvem som er part, hva slags rettigheter og plikter de har, samt hva slags saker som skal behandles.
Kort oversikt om straffeprosessloven
Anklageprinsippet er grunnsteinen til norsk straffeprosess, et viktig punkt er hvordan den stiller som krav at domstolene og påtalemyndighetene er separert. Dette er en sikkerhet mot diktatoriske tendenser. Det er ikke vanskelig å se at dersom domstolene kunne anklagd og dømt sine egne saker, kunne motivasjonene deres fort blitt predatoriske.
- Les også: Gambling lover i Norge
Kontradiksjonsprinsippet er en annen grunnstein i norsk straffeprosess. Det er et litt komplisert ord for å si at begge parter i en straffeprosess har rett til å bli hørt. Dette blir også gjenspeilet i Norges arv om ytringsfrihet. Alle har retten til en forsvarer samt retten til å bli hørt i en straffeprosess. Dette er basisen for uttrykket «uskyldig til det motsatte er bevist».
Straffeprosessen er inndelt i to sider: offentlig påtalemyndighet og den tiltalte med forsvarer (med mindre den tiltalte ønsker å forsvare seg selv). Saker er oftest offentlige, med noen få unntak, hvor bevis og muntlige anklager samt forsvar blir bragt for retten.
Lovens deler
Straffeprosessloven er delt i 11 deler. Her er en liste med kort forklaring av hver del:
- Del 1: Lovens virkekrets. Denne delen omhandler hva domstolene avgjør, og generelt om domstolene.
- Del 2: Partene. Denne delen omhandler partene i straffeprosessen og deres roller.
- Del 3: Bevis. Denne delen omhandler bevismateriale, både materialer og vitner.
- Del 4: Tvangsmidler. Denne delen omhandler måter man kan bli straffet som går utover en persons frihet, som pågripelse, overvåking, ransaking, m.m.
- Del 5: Saksbehandlingens enkelte ledd. Denne delen omhandler ganske enkelt trinnene i saksbehandlingsprosessen.
- Del 6: Rettsmidler. Denne delen omfatter rettsmidler som anking og gjenåpning av saker.
- Del 7: Private straffesaker og sivile krav. Som tittelen beskriver handler denne delen om saker som ikke er offentlige.
- Del 8: Saksomkostninger og erstatning i anledning av forfølging. Denne delen beskriver omkostninger av saker og potensiell erstatning, og erstatningskrav som følge av forfølging.
- Del 9: Fullbyrding. Handler om gjennomføring av en straffedom.
- Del 10: Rettergangsmåten i militære straffesaker. Her finner man hvordan militære straffesaker skiller seg fra de offentlige.
- Del 11: Lovens ikrafttredelse m.m. Denne delen omhandler eventuelle endringer i loven og dens kraft som lov.
Les gjerne hele loven på Lovdata sine sider.
Paragraf 161
Under tredje del i straffeprosessloven finnes paragraf 161 kalt «Personundersøkelse og rettspsykiatrisk undersøkelse». Som et notat før noe annet: det står at Kongen kan gi nærmere forskrifter. Hvis man leser lovverket kommer dette opp igjen og igjen. Kongen har egentlig ikke en slik makt, dette henger igjen fra vår arv som en konstitusjonelt monarki, Kongen kan altså egentlig ikke gjøre endringer som han vil, og han stiller også likt overfor loven som alle andre.
- Les også: Helsepersonelloven paragraf 4
Paragraf 161 gir muligheten for at personundersøkelser finner sted så lenge det antas av disse vil ha betydning for en avgjørelse. Formålet med personundersøkelser er å gi innsikt i en anklaget sin personlighet, livsforhold og fremtidsmuligheter for å hjelpe til med avgjørelsen. Motiv spiller en stor rolle i utgivelse av straff, om handlinger forekommer med overlegg eller om de er uhell kan bety så mye som lang fengselsstraff til bare å måtte betale bot.
- Personundersøkelser kan også bli brukt i saker som omhandler mindreårige.
- Personlige opplysninger blir beskyttet av personvernloven og politiregisterloven.